Er du på boligjakt i en av de store byene kan du kan du støte på boligtypen aksjeleilighet. Se vår sjekkliste og du vil du kunne gjøre et trygt kjøp av en slik bolig.
En aksjeleilighet er en leilighet i en bygård el som er organisert i et boligaksjeselskap. Dette er en organisasjonsform fra mellomkrigstiden, og boligaksjeselskapet er en slags forløper til borettslagene.
I dag er det ikke lov til å stifte nye boligaksjeselskap, men du vil fortsatt støte på noen aksjeleiligheten. Den ekte aksjeleiligheten er en etablert og trygg eierform.
Borettslagsloven regulerer driften
Rent formelt er eieformen konstruert at slik at boligeieren eier en aksje i et boligaksjeselskap. Dette aksjeselskapet eier igjen en boligblokk, bygård el. Du får rett til boligen gjennom at vedtektene bestemmer at aksjen i aksjeselskapet ikke kan selges uten at «retten til boligen» selges samtidig.
Rent praktisk fungerer et boligaksjeselskap omtrent som et borettslag, og reguleres delvis etter borettslagsloven. Det er et årlig møte der beboerne velger styre, bestemmer budsjett og felleskostnader.
Ved kjøp av aksjeleilighet, må man som kjøper derfor sjekke de samme tingene som ved kjøp av borettslag. Se under.
Les også: Papirene du må bruke mest tid på når du skal kjøpe bolig!
Ikke dokumentavgift ved kjøp av aksjeleilighet
Det er ikke dokumentavgift ved kjøp av aksjeleilighet. Dette fordi endringer registreres hos forretningfører i aksjeeierboken, og ikke i tinglyses hos Kartverket.
Normal må det betales et gebyr til forretningfører for denne registreringen. Det er kjøperen som tar regningen for denne registreringen.
NB: Når du kjøper og selger aksjeleilighet skjer det ingen automatisk rapportering til Skattemyndighetene, derfor er det viktig å sjekke selvangivelsen, slik at man får boligen inn eller ut av selvangivelsen (skattemeldingen).
Les mer: 8 tips om bolig og skatt til selvangivelsen for 2016
Her er de viktige punktene å sjekke når du skal kjøpe aksjeleilighet:
Utleie: Boligaksjeselskap kan ha utleiebegrensninger på linje med borettslag (for eksempel at du må bo i boligen minst ett av de to siste årene før utleie). Men mange boligaksjeselskaper har mer liberale utleieregler. Sjekk med eiendomsmegleren hva som gjelder – eller hør med styret.
Fellesutgifter: Som med borettslag og sameier er det viktig å sjekke hva som inngår i fellesutgiftene. Betales det felles for oppvarming, TV-signaler, trappevask mm, eller er dette utgifter som kommer i tillegg?
Drift- og vedlikeholdsfond: Ta en ekstra god sjekk av boligaksjeselskapets økonomi og hvordan driften er. Er det store vedlikeholdsprosjekter som kommer i nær fremtid? Vedlikeholdsetterslep vil koste penger i fremtiden. Har boligaksjeselskapet lagt seg opp et vedlikeholdsfond til å dekke dette vedlikeholdet, eller må vedlikeholdet dekkes via gjeldsopptak (og dermed økt husleie for beboerne).
Forkjøpsrett? I de fleste eldre boligaksjeselskap vil det ikke være forkjøpsrett for de andre som bor i gården. Men ta en ekstra sjekk, for noen steder kan det være vedtektsfestet forkjøpsrett på linje med borettslag. Les mer: Forkjøpsrett: Dette bør du passe på!
Ekte aksjeleilighet: I et «ekte» boligaksjeselskap er det vedtektsfestet en binding mellom leiligheten og retten til boligen. NB: Dersom det ikke er en slik klar binding mellom aksje og retten til bolig i vedtektene, så er det ikke en ekte aksjeleilighet og du bør holde deg unna eller i alle fall innhente kvalifiserte råd.
Lån i banken? Hos de fleste banker går det greit å få lån til aksjeleiligheter. Men ta en ekstra sjekk med banken din at dette går greit.
Følg vår steg-for-steg guide til boligkjøpet: Slik kjøper du bolig
