Norges Eiendomsmeglerforbund støtter Finanstilsynet syn på at det er viktig at bankene har god utlånskapasitet og nødvendig fleksibilitet i utfordrende tider.
I Finansielt utsyn som Finanstilynet publiserte i dag, understreker de at det fortsatt er stor usikkerheten knyttet til koronakrisens videre utvikling og virkning for norsk økonomi. Finanstilynet mener også at det er viktig med solide banker for at de skal være i stand til å yte nye lån til kredittverdige kunder.
I forhold til boligmarkedet skriver Finanstilsynet i pressemeldingen; «Høy gjeldsvekst gjennom mange år har gjort at husholdningenes gjeldsbelastning ved inngangen til krisen var svært høy og sårbarheten for inntektsbortfall tilsvarende stor. I tillegg har boligprisene steget mye og økt fallhøyden dersom krisen etter hvert fører til et omslag i boligmarkedet. Selv om myndighetenes omfattende tiltak og et generelt godt utbygget økonomisk sikkerhetsnett vil dempe konsekvensene av krisen, kan mange husholdninger bli hardt rammet.»
«For at bankene skal være bedre i stand til å hjelpe sårbare kunder gjennom krisen, har Finansdepartementet, etter råd fra Finanstilsynet, besluttet å midlertidig øke fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 prosent.»
Bidrar til å opprettholde balanse i boligmarkedet
Dette er i tråd med hva Norges Eiendomsmeglerforbund nylig har svart i den siste høringsrunden om boliglånsforskriften.
– Norges Eiendomsmeglerforbund støtter Finanstilsynets råd om å videreføre de økte fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften på 20 prosent i tredje kvartal 2020. Det er viktig at bankene har god utlånskapasitet og nødvendig fleksibilitet til å kunne hjelpe kundene gjennom en økonomisk krevende periode. Dette reduserer også̊ risikoen for «brannsalg» og tvangssalg, og bidrar indirekte til å opprettholde balanse i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
– Samtidig vil vi minne om at boliglånsforskriften har bidratt til en sunnere utlånspraksis, fallende gjeldsvekst og moderat boligprisutvikling de senere årene. Etter vår vurdering ville husholdninger, banker og boligmarkedet vært vesentlig dårligere stilt under korona-krisen, uten de strenge makroreguleringer i årene forut for krisen.
– Etter det første sjokket i mars, har boligmarkedet fungert godt under krisen. Husholdningenes kjøpekraft er styrket av betydelige rentenedsettelser, bankene er solide og har opprettholdt normal utlånspraksis under krisen, og vår erfaring er husholdningenes forventninger til egen økonomi og boligmarkedet er styrket etter at samfunnet gradvis er gjenåpnet og arbeidsledigheten er på retur, sier Geving.
– De siste ukene har boligmarkedet utviklet seg sterkere enn forventet, med en historisk sterk prisutvikling i mai. Det er en viss risiko for at svært lave renter, i kombinasjon med en noe lavere tilbudsside enn normalt, kan utløse sterkere gjelds- og boligprisvekst enn ønskelig. Vi kan allerede nå anta at etterspørselen etter boliglån vil bli vesentlig sterkere i andre kvartal enn indikert i sentralbankenes utlånsundersøkelse i første kvartal. Risikoen for en uheldig utvikling øker dersom gjeninnhentingen i norsk økonomi går raskere enn man har sett for seg i en tidlig fase av krisen. I denne situasjonen virker boliglånsforskriften som en buffer mot en alt for sterk gjelds- og boligprisvekst, avslutter NEF-direktør Carl O. Geving.
