Innlegg: Politisk maktskifte og endringer i boligpolitikken

Vi er inne i en ny stortingsperiode og vi har fått en ny regjering. Spørsmålet er i hvilken grad maktskiftet vil påvirke boligpolitikken.

Av: Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, artikkelen ble først publisert som lederartikkel i Eiendomsmegleren nr. 5 2021

Ser vi tilbake til valgkampen fikk boligpolitikken moderat oppmerksomhet. Det tror vi skyldes at de fleste velgerne er tilfredse med tingenes tilstand i boligmarkedet. Det har lenge vært bred politisk enighet om eierlinjen i den norske boligmodellen, de fleste velgerne oppnår boligdrømmen og få har kjent seg igjen i opposisjonens påstand om at boligmarkedet er en ulikhetsmaskin.

Likefullt er det et press på eierlinjen i byområder med mange lavinntektshusholdninger og høye kvadratmeterpriser. Denne utfordringen tar alle stortingspartiene på alvor, men når man ser bort fra retoriske forskjeller, er de fleste partiene ganske enige om virkemidlene. SV, Rødt og MDG er unntaket som ønsker et radikalt skifte i boligpolitikken med sterk statlig regulering, mer boligskatt og mindre marked.

Stø kurs

Den nye regjeringen, utgått av Arbeidspartier og Senterpartiet, signaliserer både stø kurs og et taktskifte for å øke andelen som eier sin egen bolig. Hurdalsplattformen bygger videre på dagens boligmodell. Det ligger ingen signaler om dramatiske endringer i skattemodellen eller inngripende prisregulering og tredje boligsektor slik vi kjenner fra våre naboland. Om boligpolitikken uttaler de blant annet:

«Regjeringen har fire satsinger for en aktiv boligpolitikk. Vi vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring. Klimakravene til byggenæringen må skjerpes samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig. Vi vil gi Husbanken en større rolle enn i dag og et bredere samfunnsoppdrag for at alle skal bo godt og trygt. Husbanken skal hjelpe flere med å skaffe seg og beholde eget bosted, og regjeringen skal også jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Regjeringen vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye Husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked. Det er et mål å få fart på boligbyggingen i distriktene.»

Aktiv boligpolitikk

NEF er tilfreds med at regjeringen signaliserer at de vil føre en aktiv boligpolitikk, med mål om at flere innbyggere skal få mulighet til å eie sin egen bolig i både byer og distrikter. Regjeringen legger stor vekt på tilbudssiden, og behovet for å bygge mer og riktigere for å møte etterspørsel og kjøpekraft i befolkningen. Og regjeringen vil knytte infrastruktur til boligbygging og øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene i storbyene. Vi støtter at regjeringen vil gi kommunene sterkere verktøy for bedre å kunne oppfylle sitt ansvar som reguleringsmyndighet, og at de vil utvide Husbankens rolle i arbeidet for å gjøre flere innbyggere til boligeiere. Vi er spesielt tilfredse med at regjeringen vil gjøre en helhetlig analyse av boligpolitikken i en egen stortingsmelding. Dette er i tråd med NEFs innspill til regjeringsforhandlingene på Hurdal. Boligdebatten er ofte fragmentert og mer basert på følelser enn fakta. En grundig utredning vil bidra til at fremtidige endringer i boligpolitikken blir gjennomtenkte og balanserte.

Vi er kun skuffet på et punkt, nemlig at regjeringen vil fryse BSU-ordningen. Vi mener at når BSU begrenses til å omfatte førstegangskjøpere, burde sparerammene samtidig utvides gradvis til et nivå som gjør det mulig for unge å spare opp hele egenkapitalen til boligkjøp innenfor BSU-ordningen. Vi innser imidlertid at det ikke er flertall på Stortinget for å utvide BSU-ordningen.

Som forventet er det ingen strukturelle endringer i regjeringens ansvarsdeling innenfor boligpolitikken. NEF vil fortsette å forholde seg til to sentrale departementer. Kommunal- og distriktsministeren har ansvaret for den overordnede boligpolitikken og plan- og bygningsloven, mens finansministeren har ansvaret for de elementene som særlig påvirker etterspørselssiden, slik som den økonomiske politikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet, utlånsregulering og kapitalkrav til bankene, mv.

NEF ser fram til god dialog med både den nye regjeringen og stortingspolitikere, og vil bidra med all vår kunnskap til å styrke den norske boligmodellen.