Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester er en viktig bærebjelke i bransjens tillit. Den er et uttrykk for bransjens selvjustis og vårt faglige ansvar, et lavterskeltilbud som sikrer en upartisk konfliktløsning uten at kunden må gå til de ordinære domstolene. Nettopp derfor må vi ta den utviklingen vi nå ser på alvor.
Av: Carl O. Geving, adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund – innlegget ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3. 2026
Tallene per juni 2026 er tydelige: Saksmengden har økt kraftig over tid, og restansene har vokst til et nivå som utfordrer nemndas kapasitet. Samlet restanse ligger nå på om lag 350 saker. Samtidig har tilgangen av nye klager økt betydelig – fra 277 saker i 2024 til 403 i 2025, og med prognoser på rundt 450 saker i 2026 dersom utviklingen fortsetter.
Dette er, enkelt sagt, et volum nemnda ikke er dimensjonert for.
Et viktig og velfungerende system – under press
Reklamasjonsnemnda slik vi kjenner den i dag, er resultatet av en lang utvikling. Fra NEFs tidlige selvjustis – der bransjen selv tok ansvar for etiske standarder gjennom NEFs klagenemnd – til dagens lovpålagte ordning, hvor alle eiendomsmeglingsforetak må være tilsluttet et godkjent klageorgan.
Nemnda er et samarbeid mellom sentrale aktører i bransjen og forbrukersiden, og representerer en balansert og faglig sterk modell. Den gir forbrukere et lavterskeltilbud til å få prøvd sin sak uten å måtte gå til domstolene – raskere, rimeligere og med høy kompetanse.
Nemnda ledes av lagdommer Jan Eivind Norheim, og består ellers av svært erfarne jurister og meglerfaglige representanter. Det gir avgjørelsene en tyngde og kvalitet som hele bransjen nyter godt av.
Men når saksmengden øker så kraftig som nå, settes også robuste systemer under press.
Flere klager – og endrede drivkrefter
Årsakene til veksten er sammensatte. Et høyt aktivitetsnivå i boligmarkedet bidrar naturlig til flere konflikter. Men utviklingen de siste årene peker også i en annen retning: terskelen for å klage er blitt lavere.
Bruken av KI-verktøy og språkmodeller gjør det enklere for flere forbrukere å formulere klager og forstå sine rettigheter. Dette er i utgangspunktet positivt, men det gir også et betydelig økt trykk på nemnda.
Vi ser samtidig at en lavere andel av klagene fører frem. Medholdsprosenten ligger nå rundt 38 prosent, mens 62 prosent ikke fører til medhold. Det tyder på at flere saker bringes inn uten tilstrekkelig grunnlag.
De typiske klageområdene er godt kjent: opplysningssvikt, brudd på god meglerskikk og utilstrekkelig rådgivning, håndtering av budrunder og mangelfull dokumentasjon. Dette er områder hvor bransjen fortsatt har et forbedringspotensial, og hvor nemndas praksis gir viktig veiledning.
Kapasitetsutfordringen – og hva vi gjør
Nemnda arbeider innenfor stramme tidsrammer. Samtidig øker både kompleksiteten og dokumentomfanget i sakene.
Konsekvensen er at saksbehandlingstiden nå nærmer seg ett år fra saken er klar til behandling. Det er ikke tilfredsstillende, verken for klager, innklaget eller nemnda selv.
Styret har derfor besluttet å iverksette konkrete tiltak:
- Etablering av midlertidig settenemnd fra høsten 2026 for å øke kapasiteten og redusere restansene
- Effektivisering av saksbehandlingen, blant annet ved å gi sekretariatet større ansvar der det foreligger etablert praksis
- Løpende vurdering av ytterligere tiltak for å sikre en mer bærekraftig behandling av saksmengden
Målet er klart: Saksbehandlingstiden skal ned, og kvaliteten skal opprettholdes.
Et felles ansvar for tilliten
Det er avgjørende for nemndas legitimitet at den oppleves som både effektiv og faglig robust. Styret for Reklamasjonsnemnda vil gjøre det som er nødvendig for å sikre dette.
Men ansvaret stopper ikke der.
Bransjen må samtidig strekke seg langt for å løse saker før de havner i nemnda. Mange konflikter kan avklares gjennom god dialog, tydelig kommunikasjon og aktiv oppfølging underveis i oppdraget.
Nemnda er et viktig sikkerhetsnett. Men den skal ikke være første stopp.
Den utviklingen vi nå ser, er en påminnelse om nettopp dette: Tillit bygges i hver enkelt kundedialog – og svekkes når forventninger ikke innfris.
Vi har et velfungerende system. Nå må vi sørge for at det også er bærekraftig.
