Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett – Informasjon/veileder

Versjon 3.2 – Januar 2016.

1. MORTIFIKASJON AV GJELDSBREV, PANTEDOKUMENTER M.V.

  (Lov av 18.des. 1959 nr. 2 mortifikasjonsloven (ml.)

Dersom det er grunn til å tro at et dokument som omfattes av reglene i kap. 2 i lov nr. 1 av 17. februar 1939, gjeldsbrevloven (gbl.), samt evt. også av § 32, 2. ledd i lov nr. 2 av 7. juni 1935, tinglysingsloven (tgl.), er bortkommet eller ødelagt, kan det på nærmere bestemte vilkår begjæres avsagt mortifikasjonsdom.

1.1 VERNETING

Hovedregelen i henhold til lovendring som trådte i kraft 1. juli 2008. er iflg. ml. § 4:

«Krav om mortifikasjon som høyrer under norsk domstol, lyt søkjaren bera fram for Brønnøy tingrett».

Unntak gjelder dersom noen innen kunngjort frist kommer med innsigelse mot at et dokument blir mortifisert. Da skal saken overføres til en annen domstol i samsvar med vernetingsreglene i tvisteloven § 4-4, § 4-5 og § 4-7, og deretter behandles i henhold til de alminnelige reglene i tvisteloven jf. ml § 8.

For andre dokumenttyper som f. eks. veksler, sjekker, konossementer og lignende gjelder andre vernetingsregler, jf. eget pkt. 2 nedenfor.

1.2 HVILKE DOKUMENTER SOM KAN MORTIFISERES

Flg. dokumenttyper kan gjøres til gjenstand for mortifikasjon:

• Pantedokument innført i grunnbok eller tilsvarende realregister.
• Adkomstdokument til aksje- og andelsleilighet.
• Annet innløsningsdokument og/eller omsetningsgjeldsbrev.

I praksis åpner dette først og fremst for at mortifikasjon kan skje for dokument som gjelder pant i fast eiendom, herunder også i borettsandel innført i boretts­registeret i ­Hardanger, i norskregistrert skip (NIS-NOR), i luftfartøy (NLR), i akvakultur­tillatelse (jf. lov av 17.06.2001nr. 19) eller i løsøre tinglyst i Løsøreregisteret iflg. Pante­loven § 3-4 flg.

I tillegg kan også enkelte typer adkomstdokument til aksje – og andelsleilighet, samt andre ikke tinglyste omsetningsgjeldsbrev, begjæres mortifisert.

Mortifikasjon kan skje både for tinglyste og ikke-tinglyste dokumenter og uavhengig av om kravet iflg. dokumentet består eller er bortfalt. For ikke tinglyste dokumenter gjelder samme regler som for de tinglyste så langt disse reglene passer.

1.3 HVEM SOM KAN BEGJÆRE MORTIFIKASJON

Det må understrekes at det her skilles mellom hvem som er saksøker og hvem som kan stå som innsender.

Innsender:

Uavhengig av hvem som er saksøker, er det den som sender inn begjæringen som av retten vil bli registrert som fakturamottaker og returadressat.

Oftest er det kreditor iflg. dokumentet som står som innsender. I alminnelighet vil det også være hos kreditor at dokumentet er kommet bort. Dersom kreditor som innsender opplyser å opptre på vegne av skyldner eller pantets eier, må dette opplyses særskilt og nødvendig fullmakt medfølge.

For andre fullmektiger enn advokater vil det alltid bli krevd dokumentert nødvendig fullmakt fra den oppgitte saksøker.

Saksøker:

• Panthaver/kravshaver iflg. dokumentet – kreditor, jf. ml. § 1, 1. ledd jf. 2. ledd, både når kravet fortsatt består og når det er innfridd.
• Når kravet er innfridd, kan dessuten også stå som saksøker :
• Utsteder/skyldneren iflg. dokumentet – debitor, ml. § 1, 2. ledd
• Eier/hjemmelshaver til pantsatt fast eiendom/løsøre m.v. ml. § 2.

1.4 GEBYR

Gebyrregler er gitt i lov av 17.12.1982 nr. 76. (Rettsgebyrloven) § 9 jf. § 4.

Gebyrplikt inntrer allerede når saken anses innført i rettens saksliste. For andre innsendere enn advokater vil dette si først når gebyr er registrert mottatt. Selv om det for disse innsendere skal skje forskuddsvis betaling av gebyret, skal betalingen likevel ikke medfølge eller skje samtidig som innsending av begjæringen . I stedet vil det fra retten når begjæringen er mottatt, vil bli utsendt ferdigutfylt faktura som bes brukt ved innbetaling av gebyret.

Som følge av nye kunngjøringsregler er gebyret nå vesentlig redusert i forhold til tidligere og er for saker mottatt etter 01.01.2016 fastsatt til kr. 820,-. Dette tilsvarer 0,8 x R (rettsgebyr p.t. = kr. 1025,-).

Blir en åpnet sak avsluttet uten avsigelse av dom forut for kunngjøring har skjedd, betales kun halvparten av fullt gebyr. Dersom kunngjøring har skjedd, må fullt gebyr betales selv om dom ikke blir avsagt.

1.5 HVA BEGJÆRINGEN OM MORTIFIKASJON MÅ INNEHOLDE

Det gjelder intet krav om bruk av skjema, men vi anbefaler bruk av dette. Det er tilstrekkelig at begjæringen med vedlegg innsendes i ett eksemplar.

Nedenfor følger veiledning i bruk av skjema:

(1) Dokumenttype:

-Det må opplyses om hvilke dokumenttype som begjæres mortifisert, jf. pantobligasjon, pantedokument, skadesløsbrev m.v.

(2) Innsender:

-Den som opptrer som innsender/saksøkers fullmektig ved innsending av ­begjæringen må oppgi eget navn og adresse, samt evt. kontaktperson og/eller telefon.nr. For ­juridiske personer bes også oppgitt organisasjonsnummer, samt eventuelt informasjon om særskilt fakturadresse og kontonummer.

-For den som opptrer på vegne av juridisk person, eller annen fullmektig enn advokat, må det som bevis for signaturfullmakt fremlegges firmaattest av nyere dato eller annen tilsvarende bemyndigelse.

(3) Saksøker:

Debitor/kreditor/eier/hjemmelshavers navn og aktuell bolig-/forretningsadresse må alltid opplyses.

(4) Dokumentet:

Dokumentet som søkes mortifisert må være klart identifisert med angivelse av dokumenttype, parter og beløp, samt evt. hvilket år dokumentet er tinglyst og med hvilket dagboknummer, slik at dette også fremgår av den innsendte attesterte dokumentkopi, jf. nedenfor om dette.

(5) Erklæringer:

Alle erklæringer fra debitor/kreditor/eier/hjemmelshaver må foreligge i original og undertegnet stand, og signatur gjentatt med blokkbokstaver (jf. skjema pkt. 5,6, og evt. pkt.7).

Det skal alltid vedlegges registerattestert kopi, eller hvis dette ikke finnes, rekonstruksjon av dokumentet som skal mortifiseres.

Innsender må selv fremskaffe kopi av tinglyst/ registrert dokument attestert av vedkommende registermyndighet, samt i fornødent tilfelle,(ml.§ 2), også registerutskrift som viser hvem som er eier/ hjemmelshaver til den pantsatte eiendom/ pantobjektet.

1.6  SAKSGANGEN

Journalføring av begjæring om mortifikasjon.

Alle mer eller mindre korrekte og fullstendige begjæringer blir på postmottaksdagen journalført og gitt et identifiserende saksnr. som følger saken. Samtidig sendes ut et mottaksbrev, evt. brev vedr. mangler med informasjon til innsender.

Kontroll av om begjæringen kan tas til følge.

Dette er den mest kompliserte og arbeidskrevende del av saksbehandlingen. Mange ting skal kontrolleres. Fortsatt er dessverre mange av sakene beheftet med uklarheter og mangler. I tillegg reiser enkelte av sakene praktiske og juridiske tvilsspørsmål som krever at dommerkompetanse må trekkes inn.

I de sakene som ikke fyller kravene til at saken kan fremmes, vil det bli sendt brev til innsender med frist for å rette opp mangelen. Når fristen er utløpt uten at manglene er blitt rettet opp, vil det av retten bli truffet beslutning om at saken nektes fremmet. Sammen med avgjørelsen gis opplysning om klageadgangen, jf. nedenfor.

Klageadgang.

Nekter dommeren å fremme sak, kan vedtaket påklages til Justisdepartementet etter reglene i Forvaltningsloven, jf. ml. § 7, 3. ledd.

Oppfordring i mortifikasjonssak.

Såfremt vilkårene er tilstede, utarbeider dommeren «Oppfordring i mortifikasjonssak» som sendes til innrykking i Norsk Lysingsblad (første virkedag i måneden)

Mortifikasjonsdom:

Såfremt ingen har meldt seg som rettighetshavere eller reist innsigelser innen fristens utløp, (2 måneder fra kunngjøring i Norsk Lysingsblad), blir dom avsagt. Målsettingen er at mortifikasjonsdom normalt skal være avsagt innen 2 uker etter fristutløpet. Innsenderen får tilsendt bekreftet avskrift av dommen.

Dommen er rettskraftig fra avsigelsen og kan ikke ankes eller angripes med andre rettsmidler.

Dokument for sletting:

Domsslutningen vil ikke kunne direkte gå ut på at en angitt heftelse slettes i vedkommende tinglysingsregister. Dette er fortsatt et forhold mellom saksøker og vedkommende registermyndighet. Først ved at den som har mottatt dommen sender den inn til vedkommende registermyndighet med begjæring om sletting, vil et innfridd mortifisert pantedokument bli slettet som heftelse. Tinglysingsregisteret sender så attest/melding om slettingen tilbake til innsender.

Autorisert kopi:

Uten særskilt begjæring vil det for mortifikasjonsdom som gjelder ikke innfridd pantedokument/pantobligasjon/skadesløsbrev m.v. også bli utferdiget rettkjent kopi av dokumentet som tre inn i stedet for det bortkomne dokumentet. Den autoriserte kopien vil uten ekstra kostnad bli tilsendt innsender sammen med kopi av dommen.

Ved saksøkers innsending av mortifikasjonsdom og autorisert kopi som gjelder ikke innfridd pantedokument/pantobligasjon/skadesløsbrev e.l. til vedkommende registermyndighet, vil det der på begjæring evt. også kunne bli foretatt notering i grunnboken/vedkommende register om mortifikasjonsdommen. Det vil da fremgå av registeret at en autorisert kopi av dokumentet har trådt i stedet for det bortkomne dokumentet. Tilbakemelding og attest sendes innsender fra tinglysingsregisteret.

Rekonstruerte dokumenter

Dersom det ikke er mulig å fremskaffe en bekreftet kopi av det bortkomne dokumentet, f. eks for adkomstdokumenter til aksjeleiligheter m.v., utferdiges av retten på grunnlag av innsendt informasjon/mal fra utsteder/vedkommende innsender et rekonstruert dokument som iflg. mortifikasjonsdommen skal tre i stedet for mortifiserte dokumentet.

Når saken avsluttes uten dom:

Når saksøker selv trekker saken vil det bli avsagt hevingskjennelse, og de innsendte dokumenter blir tilbakesendt. Dette skjer også i de tilfellene der retten nekter å fremme en innført sak. I begge disse tilfeller vil saken likevel bli belastet med gebyr i samsvar med rettsgebyrloven § 9, jf. pkt. 1.4. foran.

1.7  SAKSBEHANDLINGSTID

Hvor lang tid det vil ta for å få dom i saken avhenger både av lovens kunngjøringsfrister, kvaliteten på de innsendte begjæringer, gebyrreglene og hvor ajour man ved retten til enhver tid er med saksbehandlingen.

Når en begjæring er tatt til følge, sendes den til kunngjøring i Norsk Lysingsblad.

Slik kunngjøring foretas som hovedregel kun hver første virkedag i måneden, med oppfordring om innen to måneder å gjøre innsigelser. Dette innebærer at for kurante saker vil dom i saken normalt kunne foreligge innen ca. 3 måneder etter at saken er besluttet fremmet. For de saker der begjæringen på grunn av mangler etc. har blitt sendt tilbake for oppretting vil en måtte regne med ytterligere minst 1 – en – måneds forsinkelse.

1.8  HASTEBEHANDLING – ML. § 13

For saker der retten finner at det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette berettiget, vil det etter begjæring i medhold av ml. § 13 i unntakstilfelle kunne bli avsagt kjennelse for at fremme av saken skal gis samme virkning som en avsagt dom.

Dette er imidlertid betinget av at det frem til dom senere blir avsagt stilles tilfreds­stillende økonomisk garanti overfor retten.

Bankgaranti:

Som hovedregel vil det i slike tilfeller, jf. § 13, kreves at det ovenfor tingretten stilles vanlig bankgaranti fra norsk bank pålydende samme beløp som dokumentet, gjeldende for inntil 4 mnd. fra utstedelsesdato.

Meglererklæring:

I samråd med eiendomsmeglerbransjen er gitt unntak fra kravet om særskilt bankgaranti i salgsoppgjørstilfeller. I stedet godtas her en erklæring fra ansvarlig megler om tilsvarende sperring av beløp på vedkommende klientkonto.

2.  MORTIFIKASJON AV ANDRE DOKUMENTTYPER

Mortifikasjon av andre dokumenter enn de foran under pkt. 1.2 angitte typetilfeller kan pr. i dag som hovedregel ikke foretas ved Brønnøy tingrett. Særlig kan her nevnes ­ordinære aksje- og andelsbrev , når disse ikke tjener som bevis for borett e.l.

For enkelte andre slike i dag mindre aktuelle dokumenttyper gjelder også andre regler.

Det vises her m.a. til: 

• Konossement: § 305 i Lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39
• Veksel: § 73 i Lov om veksler av 27. mai 1932 nr. 2
• Sjekk: § 56 i Lov om sjekker av 27. mai 1932 nr. 3
• Innskuddsbevis: § 22, 7. ledd i Lov om sparebanker av 24. mai 1961 nr. 1 § 20, 7. ledd i Lov om forretningsbanker av 24. mai 1961 nr. 2.

3. SLETTELSE AV PANTOBLIGASJONER PÅ ANNET GRUNNLAG

Etter tinglysingsloven kan obligasjoner slettes (avlyses) uten forutgående mortifikasjonsdom i følgende tilfelle:

§ 28: Obligasjoner (og andre heftelser) som ikke skal hvile på eiendommen for alltid når det er gått 30 år siden obligasjonen ble tinglyst og den ikke er tinglyst på ny før 30-årsfristen er utløpt. For heftelser tinglyst i Løsøreregisteret gjelder en forkortet frist på 20 år, jf. tgl. § 34, 3. ledd i.f.

§ 32, annet ledd: En bortkommet obligasjon som ikke kan overdras (er gjort «uomsettelig») eller som er utstedt til offentlig bank eller lignende når den berettigede erklærer at heftelsen er bortfalt.

§ 32, tredje ledd som omhandler sletting av heftelser  bortfalt som udekket ved tvangssalg etc.

§ 32 a, første ledd: En obligasjon som er til stede, men hvor det er forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter å få kreditors erklæring om at den kan slettes. Det må sannsynliggjøres at den er falt bort. Vedkommende registermyndighet foretar her selv offentlig kunngjøring som ved mortifikasjon.

§ 32 a, annet ledd: En bortkommet obligasjon når det er gått over 20 år siden tinglysingen, og det sannsynliggjøres at den er falt bort. Vedkommende registermyndighet foretar her selv offentlig kunngjøring som ved mortifikasjon.

I slikt tilfelle er det likevel på begjæring åpnet for ordinær mortifikasjon også ved Brønnøy tingrett. 

For nærmere informasjon om reglene for mortifikasjon m.v. vises ellers til:

• Lov om mortifikasjon av skuldbrev m.v. av 18. desember 1959 nr. 2
• Forskrift av 20. juni 2008 om mortifikasjon av skuldbrev.
• Lov om gjeldsbrev av 17. februar 1939 nr. 1
• Lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr. 2

Kilde: https://www.domstol.no/nn-NO/Enkelt-domstol/bronnoy-tingrett/Mortifikasjon/Veileder-mortifikasjon/
Utarbeidet ved Brønnøy tingrett