Alle får lavere rentefradrag. Det blir lavere gevinstskatt på bolig neste år, selv om formuesskatten på utleieboliger blir litt høyere.
NB: Denne artikkelen ble skrevet oktober 2016 etter at statsbudsjettet ble lagt frem av regjeringen. Det ble noen endringer etter forhandlingene i Stortinget. Les ny sak om endelig skatt for 2017 her: Etter budsjettforliket: Slik blir boligskatten for 2017
Torsdag i forrige uke la finansminister Siv Jensen (bildet) frem statsbudsjettet for 2017 – dermed også tallene som avgjør boligskatten 2017. Budsjettet inneholdt en del små, men viktige endringer for boligeiere. Både de som bare eier sin egen bolig, og for de som er utleiere.
Her er de fem viktigste punktene for boligeiere:
1. Lavere rentefradrag for alle
Det kanskje viktigste forslaget for neste år druknet i mye støy om utleieboliger. Det er forslaget om fortsatt senking av «skatt på alminnelig inntekt» fra 25 prosent i 2016 til 24 prosent i 2017. Dette er et ledd i regjeringens varslede politikk om at man ønsker å få skatten ytterligere ned til 23 prosent i 2018.
Og når skatt på alminnelig inntekt settes ned, så går verdiene av skattefradragene ned tilsvarende. Viktigst for de fleste av oss: rentefradraget.
I klartekst betyr dette at du i 2017 får 24 prosent av renteutgiftene i fradrag. Så sent som i 2013 fikk du 28 prosent i fradrag.
Med dagens lave rentenivå får ikke dette noe stor betydning for de fleste. Men når rentene går opp igjen, vil det kunne merkes i lommeboken. Lavere rentefradrag gjør at man ofte må være mer forsiktig med låneopptaket.
2. Økt formuesskatt på utleieboliger
Den største nyheten statsbudsjettet var knyttet til formuesskatten. Utleieboliger og næringseiendom som eies privat skal fortsatt vurderes til 80 % av verdiggrunnlaget som tidligere. Men nytt for 2017 blir at gjelden man kan trekke fra for disse boligene blir redusert ved beregningen.
I dag er det slik at man ved beregningen av formuesskatten legger sammen all formue, og så trekker man fra all gjeld. Deretter skatter man bare av nettoen.
For utleieboliger (og næringseiendom) som er eiet privat vil man fra neste år ikke trekke fra all gjeld, men bare 80 prosent av gjelden som er «tilordnet» disse boligene.
Det betyr i praksis litt høyere grunnlag for formuesskatten. Men i og med at det er et bunnfradrag i formuesskatten på 1,48 millioner kroner pr person (opp fra 1,40 millioner i 2016), vil nok de færreste utleiere få noen store ekstrautgifter. Det viktigste er at man har laget et nytt system som senere kan endres til det verre for utleiere.
3. Utleiere får lavere skatt på leieinntektene
Mens regjeringen forsyner seg på formuesskattesiden, så gir de også litt til utleiere med andre hånden. For når skatt på alminnelig inntekt settes ned fra 25 prosent, til 24 prosent, så betyr det også at skatten på leieinntektene går ned.
Ikke den helt store summen, har man 150.000 kroner i leieinntekter i året, sparer man 1500 kroner i skatt. Men nesten nok til å veie opp en økt formuesskatt for de fleste.
Nedsettelsen av alminnelig skatteprosent fra 25 til 24 prosent betyr også at gevinstskatten ved boligsalg går ned. Noe som er særlig viktig for utleiere som selger sekundærboligene sine, og da må betale skatt.
Les mer: Må du betale skatt av boligsalget?
4. BSU-sparing på stedet hvil
Maksimalbeløpet for BSU-sparingen ble økt i 2016 fra 200.000 kroner til 300.000 kroner. Men det ble ikke gjort noen endring for 2017. Det årlige sparebeløpet står fortsatt på 25.000 kroner.
5. Fortsatt skattefri utleie i egen bolig
Den særnorske ordningen med at man kan leie ut inntil 50 % av egen bolig skattefritt røres ikke, i tråd med regjeringens signaler fra i fjor. Dermed er denne utleien fortsatt skattefri – og dermed meget gunstig!
Les også: Slik beregnes eiendomsskatten
