Forkjøpsrett er en lovlig måte å «snike i budkøen» for se som bor i borettslag. Det er muligheter for å komme rundt hvis du ikke er borettslagsmedlem.
Leser du salgsannonsene for en borettslagsbolig, dukker begrepet «forkjøpsrett» fort opp.
Forkjøpsrett finnes i borettslag, og gir andre andelseiere i borettslaget og boligbyggelaget som boligen er tilknyttet, en mulighet til å tre inn i avtalen som kjøper og selger har inngått.
Det betyr i klartekst at selv om du vinner budrunden – kan noen andre komme å overta budet ditt – uten å by mer penger for boligen.
Forkjøpsretten avklares på forhånd eller etterpå
Forkjøpsretten løper vanligvis i 20 dager fra budet er akseptert av selgeren. Der hvor det er forkjøpsrett må du altså vente i omtrent tre uker på å få vite om du faktisk kan få kjøpe leiligheten.
Noen ganger er det brukt det som heter «forhåndsavklaring». De må de som kan være interessert i å bruke forkjøpsretten melde fra på forhånd. Dermed vet man i budrunden om noen ønsker å bruke forkjøpsretten eller ikke.
Spør eiendomsmegleren som selger boligen om hvilken metode av forkjøpsrett som brukes, og hva fristene er for boligen du ser på. Du vil som oftest også kunne se det i annonsen.
Forkjøpsretten brukes ofte!
Boligmarkedet er i dag hett. I enkelte områder av landet skjer det derfor at forkjøpsretten benyttes ganske ofte.
I august 2016 meldte OBOS at 44 prosent av boligene solgt i boligbyggelaget i OSLO ble solgt på forkjøpsrett. Tidligere tall har vist at i Stavanger er det nesten halvparten, i Trondheim rundt 40 prosent av omsetningene.
Hvem har forkjøpsrett?
Det er i borettslag at forkjøpsrett finnes, og det er de andre medlemmene i borettslaget som har forkjøpsrett.
I tillegg er de aller fleste borettslag medlem i et boligbyggelag – som for eksempel OBOS, BOBB, TOBB osv. Medlemmene i det boligbyggelaget som borettslaget tilhører har også forkjøpsrett. Og da kan det være snakk om veldig mange mennesker:
OBOS har for eksempel over 370.000 medlemmer i Oslo, Østfold, Vestfold, Bergen, Rogaland, Trondheim og Hamar-området.
I de fleste borettslag er det intern forkjøpsrett. De som bor i borettslaget står altså aller først i køen.
Hvis det er flere med forkjøpsrett som ønsker å kjøpe boligen, er det den med lengst ansiennitet som får kjøpt den.
Det er også flere mindre boligbyggelag rundt i landet som har det som heter «felles forkjøpsrett». Les mer om det her.
Det finnes også noen frittstående borettslag. Da er det bare beboerne i dette borettslaget som har forkjøpsrett. Det kanskje mest kjente frittstående borettslaget er Ullevål Hageby i Oslo. (Bildet over.)
Borettslag eller selveier? Se forskjellene her!
Når gjelder ikke forkjøpsretten?
Ved salg til eierens ektefelle, barn, barnebarn eller foreldre gjelder forkjøpsretten ikke. Man kan altså trygt selge til barna uten at boligen blir «tatt på forkjøpsrett».
Det samme gjelder når salget er ledd i et skilsmisseoppgjør.
Tips til deg som skal kjøpe bolig i borettslag:
- Vær medlem i medlem i borettslaget selv – på forhånd! Da har du selv ansiennitet, og kommer foran andre budgivere som ikke har ansiennitet.
- La medlemskapet gå i arv! I de fleste boligbyggelag går det også an å arve ansiennitet ved å overta medlemskap fra familiemedlemmer. (Men du kan ikke få lenger ansiennitet enn antall år du har levd).
- I noen tilfeller rapporteres det om budgivere som byr ekstra for å skremme unna andre med forkjøpsrett. Det kan være greit hvis man har funnet «drømmeboligen», og har et romslig budsjett, men det er egentlig ikke å anbefale, for helt sikker er på å få boligen er du uansett ikke.
Les mer: I budrunden: Ikke la deg finte ut av akseptfristen
Følg vår steg-for-steg guide til boligkjøpet: Slik kjøper du bolig
