Eiendomsmegleren skal gjøre sitt beste både for kjøpere og selgere. Lov og forskrift setter klare rammer for eiendomsmeglerens arbeid.
Eiendomsmeglerens arbeid er strengt regulert i eiendomsmeglingsloven.
Loven sier blant annet hvordan eiendomsmegleren skal gjennomføre bolighandelen, og hvilke opplysninger megleren skal gi.
NB: Forholdet mellom selger og kjøper blir for brukte boliger regulert etter avhendingsloven. Du kan lese mer om ansvaret for boligselgere her.
Omsorg for både kjøper og selger
Et av de viktigste punktene for eiendomsmegleren, er at han eller hun skal være en mellommann mellom kjøper og selger. Dette er slått fast i lovens § 6-3, der det står at megleren skal ha «omsorg for begge parters interesser».
Loven utdyper videre at eiendomsmegleren ikke må «opptre på noen måte som er egnet til å svekke tilliten til oppdragstakerens (eiendomsmeglerens) integritet og uavhengighet».
Tips: Husk skriftlig bekreftelse!
Eiendomsmegleren gir ofte en god del råd til selgerne i prosessen. Mye står i oppdragsavtalen mellom selger og eiendomsmegler, mens noe gis muntlig i samtaler.
For å unngå misforståelser og ulike oppfatninger, er det alltid lurt å oppsummere skriftlig det man har blitt enige om. Be om skriftlig bekreftelse, eller send en e-post i ettertid.
Opplysningsplikt
Eiendomsmegleren skal gi både selger og kjøper råd og opplysninger som er av betydning for bolighandelen. Dette gjelder både opplysninger om boligen og opplysninger om prosessen.
Eiendomsmegleren har også ansvar for at kjøperen – før kjøpet – får opplysninger som kjøperen hadde grunn til å regne med å få – og som kan få betydning for avtalen.
NB: Hvis det er opplysninger som eiendomsmegleren ikke har kunnet innhente og/eller kontrollere skal det informeres skriftlig om hvorfor.
Selger og takstmann
Loven lister opp en rekke opplysninger som eiendomsmegleren skal sørge for at kjøperen får. Mye av dette er opplysninger som selgeren også har krav på å gi. Derfor vil mye av dette være videreformidling av selgerens opplysninger.
I tillegg legges det som oftest frem en takst eller boligsalgsrapport som beskriver boligens faktiske og tekniske tilstand nærmere.
Lovens krav til opplysninger
Her er lovens liste over opplysninger som skal gis til kjøpere, som et minimum. Du vil vanligvis finne dette i salgsoppgaven:
- Eiendommens registerbetegnelse og adresse
- Eierforhold
- Tinglyste forpliktelser
- Tilliggende rettigheter
- Grunnarealer
- Bebyggelsens arealer, alder og byggemåte
- Eventuell adgang til utleie av eiendommen til boligformål
- Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
- Ligningsverdi og offentlige avgifter
- Endelige offentlige planer, konsesjonsplikt og odelsrett
- Faste løpende kostnader
- Hvis kjøpesum er fastsatt, totalkostnad inkludert alle gebyrer og avgifter
- Hvis kjøpesum ikke er fastsatt, en samlet oppstilling over prisantydning inkludert alle gebyrer, avgifter o.l.
- Meglers vederlag
Fellesgjeld: Ved formidling av sameieandeler og eierseksjoner skal den skriftlige oppgaven også inneholde opplysninger om detaljene rundt fellesgjelden. Les mer om fellesgjeld her!
LES MER: Hva du kan gjøre hvis du er misfornøyd med eiendomsmeglerens ansvar kan du lese her
Ansvaret for det praktiske
I tillegg til opplysningsplikten, har eiendomsmegleren også ansvaret for det praktiske med eiendomstransaksjonen.
Gjennomføre budrunden
Dette skal gjøres «forsvarlig», noe som blant annet betyr at både selger og kjøper skal kunne ha et «forsvarlig grunnlag for sine handlingsvalg» som det står i forskriften.
Gi både selger og kjøper innsyn i budjournal når kjøpet er avsluttet. (Slik det står i lovens § 6-4.)
Papirarbeidet
Eiendomsmegleren har også ansvaret for papirarbeidet som følger i en bolighandel:
Kontrakt: Opprette skriftlig kontrakt mellom kjøper og selger.
Skrive ut og tinglyse skjøte: I tillegg tinglyse andre dokumenter som har betydning for handelen, for eksempel urådighetsklausuler når samboere kjøper bolig sammen.
Søke konsesjon og lignende når det kreves.
Gjennomføre det økonomiske oppgjøret. Overføre penger fra kjøper til selger.
Pliktene over står i lovens paragrafer 6-8 og 6-9.
Må ha tre års utdanning
Loven inneholder også bestemmelser om hvem som kan kalle seg «eiendomsmegler» – og drive med eiendomsmegling. For å kunne bruke tittelen eiendomsmegler, må megleren ha tre års utdannelse og to års praksis. Da kan man få eiendomsmeglerbrev av Finanstilsynet.
Hvem som har konsesjon til å drive megling, kan du finne i tilsynets konsesjonsregister.
Klagenemnd
Ønsker du å klage på meglertjenester? Da kan du ta kontakt med Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester. Les mer her
Offentlig tilsyn:
Det er Finanstilsynet som har det offentlige ansvaret for å etterse at loven følges. Du kan lese mer om Eiendomsmegleres ansvar – og mulighet for å klage til tilsynet på deres hjemmesider her.
