Etter tinglysingsloven § 14, 1. ledd har den grunnboken utpeker som eier, eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død, grunnbokshjemmel som eier.
Når den med grunnbokshjemmel er død, må det tinglyses hjemmelserklæring for arvingene før det anses godtgjort at rådigheten over eiendommen er gått over til dem.
I Rundskriv for Tinglysingen, under pkt. 6.1 Privat skifte, problemstilling nr. 3, står det at «En hjemmelserklæring skal som hovedregel være fylt ut med alle arvingene som fremkommer på skifteattesten.»
Videre følger det, i siste avsnitt under samme problemstilling, at «Tinglysingsmyndigheten skal i utgangspunktet ikke kontrollere om hjemmelserklæringen er fylt ut i henhold til bestemmelser i testamentet, men har anledning til å vurdere de enkelte sakene med et visst skjønn.»
Avdøde kan i testament, innenfor arvelovens begrensninger, bestemme hvem som skal arve han/henne. Dette innebærer at avdøde både kan tilgodese andre enn livsarvinger, og at livsarvingenes pliktdelsarv kan begrenses, herunder at en eller flere livsarvinger skal arve mer enn pliktdelsarven.
Arv etter testament er i mange tilfeller en gjenstand eller et konkret beløp, f.eks. kr 100.000,- eller kr 1.000.000,-. Der arven er et konkret beløp, er arven sjeldent knyttet opp mot en konkret eiendom avdøde hadde. Videre kan det også være slik at avdødes bo består av mer enn bare en konkret eiendom. I slike situasjoner kan testamentsarvingens arverett gjerne bli utlagt i andre verdier i boet, og ikke i en konkret eiendom.
En testamentsarving som arver et bilde eller smykker, skal ikke føres opp i hjemmelserklæringen. Spørsmålet er imidlertid om en testamentsarving som arver et konkret pengebeløp skal føres opp i hjemmelserklæringen?
I Rundskriv for Tinglysing, under pkt. 6.1 , problemstilling nr. 6 – Hvordan skal hjemmelserklæringen fylles ut når en gjenlevende samboer er en av arvingene i boet? – skriver Kartverket følgende:
«En gjenlevende samboer arver på visse vilkår fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter den avdøde samboeren, jf. arveloven § 28 b. Justisdepartementet har slått fast i en tolkningsuttalelse at samboeren er å regne som loddeier i boet i forhold til skiftereglene (JDLOV-2009-1466). Det innebærer at samboeren vil være oppført på skifteattesten sammen med øvrige arvinger/loddeiere.
Samboerens arverett er etter arveloven beløpsfastsatt til 4 G, mens hjemmelserklæringen må fylles ut med ideelle andeler i brøker. Omgjøringen fra beløp til brøk vil variere etter den totale verdien i boet, og det er de gjeldsovertakende arvingene som er ansvarlige for at boet gjøres opp med riktig fordeling. Tinglysingsmyndigheten vil legge til grunn de brøkene som er gitt i hjemmelserklæringen uten videre kontroll av den totale verdien i boet.
Det kan også tenkes at samboerens arverett blir utlagt i andre verdier i boet. Dersom eiendommen ikke har tjent som felles bolig, og gjenlevende samboer ikke skal sitte med hjemmel til noen andel av eiendommen til slutt, kan hjemmelserklæringen fylles ut slik at den overfører eiendommen direkte til de øvrige arvingene i boet, slik at det ikke påløper dokumentavgift for «midlertidig» overføring av ideell andel til gjenlevende samboer.
Gjenlevende samboer må medsignere hjemmelserklæringen dersom vedkommende også er oppført som gjeldsovertakende arving på skifteattesten, og det er de gjeldsovertakende arvingene som signerer. Se kapittel 6.1 problemstilling nr. 2.«
Gjenlevende samboers arverett er på mange måter sammenlignbar med situasjoner der arvelater i testament har testamentert et konkret beløp til noen (fysisk eller juridisk person), og vi kan derfor ikke se at det vil være riktig at en slik testamentsarving automatisk skal føres opp på hjemmelserklæringen. For ordens skyld har vi imidlertid rettet en henvendelse til Kartverket for avklaring, og vi har fått følgende svar:
«Tinglysingsmyndigheten skal i utgangspunktet ikke kontrollere om hjemmelserklæringen er fylt ut i henhold til bestemmelser i testamentet, men har anledning til å vurdere de enkelte sakene med et visst skjønn.».
Et testamente kan inneholde mange ulike elementer, men normalt er det slik at de som føres opp på hjemmelserklæringen skal ha noe i eiendommen. En testamentsarving som kun er tilgodesett med et beløp, sølvtøy, bil eller annen verdigjenstand utenom fast eiendom eller borettslagsandel trenger normalt ikke å føres opp på hjemmelserklæringen, men er det f.eks. ikke noen andre verdier enn eiendom og samboer skal ha 4G, kan det være en del av summen av eiendommen. Men dette blir vurdert konkret i hvert enkelt tilfelle.
På bakgrunn av Kartverkets tilbakemelding legger vi til grunn at det ikke vil være et krav at testamentsarvingen fremkommer på hjemmelserklæringen dersom vedkommendes arv ikke anses å være en del av summen av avdødes eiendom som skal overdras, men utlagt i andre verdier i boet. For det tilfelle at arven må anses som en del av den faste eiendommen, skal imidlertid testamentsarvingen stå oppført på hjemmelserklæringen.
I de tilfellene hvor man lander ned på at testamentsarvingen ikke skal påføres hjemmelserklæringen, slik at eiendommen kun overføres til de øvrige arvingene i boet, anbefaler vi at det opplyses i følgebrevet på hvorfor testamentsarvingen ikke fremkommer på hjemmelserklæringen.
