I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har det blitt bestemt å ta grep som vil påvirke boligmarkedet.
Regjeringen har sammen SV bestemt seg for å halvere skattefradraget på BSU (boligsparing for ungdom) fra 20 til 10 prosent.
– Vi reagerer sterkt på budsjettforlikets profil, som bryter med den norske boligmodellen slik vi kjenner den. Regjeringen raserer BSU-ordningen ved å halvere skattefradragssatsen fra 20 til 10 prosent. Dette rammer veldig mange flinke ungdommer som sparer av egen inntekt for å kunne skrape sammen nok egenkapital til å klare å kjøpe sin første bolig, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Les også: Kutter i BSU-ordningen: Reagerer kraftig
Skatteendringen i budsjettforliket gjelder også økt skatt på sekundærboliger. Der vil de nå regne ut formueskatten basert på den fulle verdien av boligen, mot 90 prosent slik det er i dag.
– Regjeringen gjør det vanskelig for leiemarkedet ved ytterligere skjerping av beskatning av sekundærbolig. Antall og andel sekundærboliger av boligmassen har falt markant de senere årene. I Oslo har antall sekundærboliger falt med over 5000 boliger siden 2019, som tilsvarer et fall på 8,5 prosent. Dette har bidratt til en vanskelig situasjon i hovedstadens leiemarked. Når regjeringen hever skattegrunnlaget til 100 prosent av markedsverdien vil det trolig få mange til å selge sin sekundærbolig. Det vil skape store utfordringer i leiemarkedet ettersom arbeidsinnvandringen og tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina ventes å ta seg opp i 2023, sier Geving videre.
Les også: Meiner dei nye bustadsskattane rammer vanlege folk
Skatter folks hjem
I tillegg legger regjeringen og SV opp til at folk med «dyre» primærboliger må betale mer i formuesskatt.
Dette vil da ramme de som sitter på boliger med en verdi over 10 millioner kroner. Endringen gjør at boligverdien over 10 millioner blir verdsatt til 70 prosent, mot 50 prosent i dag.
– Regjeringen beveger seg stadig lengre fra prinsippet om lav beskatning av folks hjem når de nok en gang skjerper formuesbeskatningen av såkalte dyre primærboliger. Formuesverdien av boliger som beskattes hardere, er tidligere økt fra 25 til 50 prosent og økes nå videre til 70 prosent. Dette innebærer en betydelig skatteskjerping for mange vanlige folk som eier bolig i pressområdene der vanlige boliger ofte koster over 10 millioner kroner, avslutter Carl O. Geving.
Tall NEF fikk fra Ambita i 2021, viste at det da var ca. 100 000 boliger i Norge som hadde en verdi på over 10 millioner kroner.
Les også: Huseierne frykter høyere boligskatt vil ramme vanlige folk
