Boligmarkedet er på manges lepper, og det er mange som har tanker om hvor det er på vei. På NEFs konferanse i Oslo Konserthus 26. oktober fikk du høre mange innlegg om status og mulige framtidsscenarioer for boligmarkedet i Norge.
Både Samfunnsøkonomisk Analyse ved Andreas Benedictow, og Nerja Macic fra Prognosesenteret la fram tall som viste hvordan de vurderte situasjonen i boligmarkedet og hvordan de tror utviklingen vil bli framover. Selv om de begge bruker mye av det samme bakgrunnsmaterialet, hadde de tolket det litt forskjellig og det utslagene ble deretter. Samfunnsøkonomisk Analyse hadde et relativt pessimistisk syn på boligmarkedet en god stund framover, mens Prognosesenteret mente at den negative situasjonen vi når ser i boligmarkedet kunne sammenlignes med det vi så i 2013 og at markedet ville ta seg opp relativt snart. (Se alle presentasjonen fra Boligmarkedet 2017 nederst)
Hva er god boligpolitikk?
Det vil alltid være en diskusjon om hvor mye som bør styres av samfunnet og hvor mye som markedet bør ordne opp i selv. Morten A. Meyer i Huseiernes Landsforbund tok i sitt innlegg opp denne problemstillingen. Han fokusert på at det var viktig å bevare et skattesystem som stimulerer til eierlinjen i den norske boligmodellen. Det vil si lav beskatning av folks hjem og rentefradrag slik vi kjenner det, som gjør de mulig for mange å eie.
Meyer pekte også på at det er en viktig politisk oppgave at det føres en politikk som ivaretar trygg bolighandel for forbrukerne.
Hør også adm. dir. Carl O. Geving oppsummerer konferansen på NRK Nyhetsettermiddag her.
Hvordan er det i Sverige?
I mange sammenhenger ser vi til Sverige for å se om det er noe vi kan trekke erfaringer fra, så også i boligmarkedet. Men selv om de to landene er like på mange områder er boligmarkedet et av de områdene hvor det er relativt store forskjeller. Blant annet er andelen som eier sin egen bolig mye lavere og det er også langt vanligere å ha avdragsfrihet på boliglånet sitt. Det som imidlertid er likt i begge landene på dette området er urbanisering og at det har vært et stort etterslep i boligbyggingen. Dette var også et av temaene Claudia Wörmann, boligøkonom ved SBAB, tok opp i sitt innlegg.
I Sverige ble boligbehovet anerkjent av politikerne tidligere enn i Norge, slik at det ble en konsensus om at farten i boligbyggingen måtte settes opp. Allerede i 2014 kunne man se et oppsving i byggingen, og i 2017 blir det bygget dobbelt så mange boliger som bare for noe få år siden. Spørsmålet er bare om det bygges riktig? Wörmann mente at man i for liten grad hadde analysert behovet før boligene ble bygget.
Mer skatt?
Mathilde Fasting fra Civita var også inne på mange av de samme tingene som sin svenske økonomkollega i forhold til boligbyggingen, men gikk også lengre i det Civita er måte å bevare andelen eiere i boligmarkedet. Hun pekte blant annet på muligheten for å fjerne rentefradraget, formuesskatten og kommunal eiendomsskatt, men heller innføre en nasjonal skatt på eiendom. Det ville etter deres mening gi en mer rettferdig belastning på husholdningenes økonomi.
Overraskende tall
På konferansen ble det også presentert ferske tall for utviklingen av andel sekundærboliger i Oslo. Dette er et samarbeid mellom Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita. Tallene overrasket nok mange, og dette særlig på grunn av at et av formålene med boliglånsforskriften som ble innført ved nyttår var å få færre spekulanter inn i markedet.
– Tallene viste at det i første halvår av 2017 er en økning i andelen sekundærboliger. Det har blitt over 500 flere sekundærboliger i Oslo. og det hadde vi ikke trodd. Vi trodde kanskje det skulle bli omvendt med det prisfallet som har vært. Så ser vi også at det blir færre førstegangskjøpere i Oslo, men flere i Akershus-kommunene rundt Oslo. Dette kan tyde på at det har blitt for dyr i Oslo og at man da flytter ut i randsonen, sier Carl O. Geving, adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Her er presentasjonene fra NEFs konferanse «Boligmarkedet» 26. oktober 2017
Andreas Benedictow, Samfunnsøkonomisk analyse
