Eiendomsmeglingsutvalget overleverte sin evaluering med forslag til endringer eiendomsmeglingsloven til finansministeren 4. juni. NEFs representant i utvalget, Terje Bergem, forteller om en lang og tidkrevende prosess, men hvor man i de fleste tilfeller har klart å komme fram til gode løsninger for både forbrukere om bransjen.
Saken ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3 2021
Bergem ble utpekt av NEF til å være medlem i utvalget på grunn av sin lange og allsidige kompetanse fra bransjen. Han er i dag advokat og underviser på meglerstudiet på BI. Tidligere har han i mange år jobbet som advokat/fagsjef i EM1 Midt-Norge. Der arbeidet han med alt fra små dagligdagse problemstillinger fra meglerhverdagen til arbeid på overordnet nivå med rutiner, compliancearbeid (AML, GDPR og IKT-forskrift) og intern kursing/opplæring. I tillegg var han også vært relativt tett på med hensyn til ulike teknologirelaterte problemstillinger. Her er noen av erfaringene Bergem har gjort seg etter å ha sittet i lovutvalget.
Kan du kort fortelle litt om hvordan bakgrunnen din og har vært relevant inn mot lovarbeidet?
– Miksen av det jeg etter hvert vil tro er ganske god kunnskap om jusen, og bred erfaring med praktiske problemstillinger føler jeg har vært veldig relevant i lovarbeidet, sier Terje Bergem.
Hvordan har prosessen rundt arbeidet til lovkomiteen vært?
– Prosessen har vært lang, og til tider veldig arbeidskrevende med korte frister inn mot møtene. Arbeidet har fungert slik at sekretariatet har kommet med utkast til NOU-tekst i forkant av møtene. Da har det til tider blitt hektisk når man også skal diskutere de ulike problemstillingene med involverte personer fra NEF.
Pandemien sendte også lovutvalget relativt raskt ut i en digital tilværelse der alle møter med unntak av ett i perioden etter 12. mars 20 har foregått på Zoom. Dette skaper en ekstra utfordring mht. å få til gode diskusjoner. For øvrig vil jeg berømme sekretariatet og utvalgsleder for jobben de har lagt ned med hensyn til å få dette i havn. De har fasilitet arbeidet på en god måte og jeg opplever at det, digitale utfordringer til tross, har vært godt rom for å komme til orde for å fremlegge sitt syn og sine argumenter.
På hvilke områder har det vært mest diskusjoner?
– Innledningsvis var det en god del diskusjoner knyttet til dette med «deregulering». Både jeg og andre argumenterte sterkt mot dette, og jeg opplever at vi raskt fikk med utvalget på at kvalitet og kompetanse er bærebjelken i en trygg bolighandel, og at dette neppe kan ivaretas uten at det også gjelder kvalifikasjonskrav, både for å drive meglerforetak og for å få tillatelse til å opptre som eiendomsmegler.
Hvordan har du jobbet med NEF rundt lovarbeidet?
– Jeg har arbeidet tett med NEF og da især juridisk direktør, i første omgang Nina F. Skumsrud og siden tidlig høst 2021 Silje N. Andresen. Begge er svært kompetente jurister som har bidratt med gode innspill og som jeg har hatt mange gode diskusjoner med. I tillegg har både styreleder, NEF’s interne arbeidsgruppe, og adm.dir. vært temmelig tett på gjennom statusmøter både i forkant av, og etter, lovutvalgsmøtene. Jeg vil berømme både styrets og administrasjonen engasjement og positive bidrag i arbeidet. De syn og forslag som er fremmet fra min side i arbeidet er ikke en «one-man job», men altså et resultat av godt samarbeid med de forannevnte.
Hvilke saker har vært viktigst for deg/NEF å få gjennom?
– For meg handler eiendomsmegling om kvalitet og kompetanse. Eiendomsmegling er et håndverk som – også i digitaliseringens tid – fordrer at det sitter en kvalifisert eiendomsmegler ved roret og fører partene trygt gjennom handelen. I forlengelsen av dette har jeg vært opptatt av å opprettholde dagens kvalifikasjons- og kompetansekrav, krav som til og med er foreslått skjerpet på noen områder. Et virkemiddel mht. å opprettholde kvaliteten er også at det er foreslått at det stilles krav om egnethetsvurdering av fullmektiger og oppgjørsmedhjelpere. For øvrig har jeg vært opptatt av å sikre et regelverk som innebærer at når man først har engasjert megler, så må man også ha et regelverk som sikrer at denne får gjort jobben sin, og jeg tenker da på forslaget om å forby hemmelige bud, samt mindretallsforslaget knyttet til endringer i avhendingslova som skal motvirke kupping. For å sikre forbrukerne har jeg også arbeidet for en lovgivning som bidrar til å klargjøre grensen for hva som er eiendomsmegling vs. såkalte «selvhjelpstjenester». Dagens lovgivning tillater at såkalte selvhjelpstjenester kan gå temmelig langt i sine tjenester uten at det utløses krav om konsesjon. For øvrig har man fått klargjort «koblingsforbudet» ved at dette er foreslått inntatt i en egen bestemmelse (slik det var i 1989-loven).
Hvordan synes du at du/NEF har lykkes med dette?
– Jeg føler at vi har fått godt gjennomslag på sentrale saker. For øvrig har vi ledet an noen mindretallsvotum som det blir spennende å se hvordan blir mottatt videre. Husk, NOU’en er kun en anbefaling, siste ord er ikke sagt!.
Hvorfor burde NEF-medlemmer være engasjert i den nye loven?
– Fordi at loven trekker opp rammene for arbeidshverdagen til NEF-medlemmer i mange år fremover. Lover endres ikke ofte, og med den foreslåtte revisjonen som NOU’en innebærer så tror jeg det er lenge før eiendomsmeglingsloven skal revideres en neste gang.
Hvordan blir prosessen videre når Nou-en blir offentlig?
– Den normale gangen i en lovsak er at NOU’en behandles av departementet som er ansvarlig for loven, her Finansdepartementet. Som ledd i dette sendes NOU’en på høring til berørte parter, før Regjeringen v. Finansdepartementet foretar sin endelige vurdering av hva som skal foreslås endret, og Regjerningen v. Finansdepartementet fremmer deretter sitt lovforslag for Stortinget. Stortinget er lovgiver og det er de som har siste ord. Et «c-moment» ved dette lovarbeidet er dersom det skjer et regjeringsskifte til høsten, hvor man da kan få en annen regjering enn den som har tatt initiativ til denne lovendringen. For ordens skyld nevner jeg at selv om det er avgitt en NOU, så ligger det i dette ingen plikt til å fremme lovforslag for Stortinget.
Tror du at det kommer til å bli mye diskusjon rundt dette? Og i tilfelle på hvilket område?
– Områder jeg tror vil få bred oppmerksomhet er budreglene og NOU’ens kapittel om ev. endringer i avhendingslova for å motvirke kupping. Jeg tror også forslaget knyttet til definisjonen av eiendomsmegling og avgrensningen mot selvhjelpstjenester vil få en del oppmerksomhet.
Tror du at det kommer til å bli store endringer etter at dette nå skal ut på høring?
– Utvalget er bredt sammensatt med både representanter fra akademia, bransjen, Finanstilsynet og forbrukersiden. På punkter der utvalget er enstemmige vil det overraske meg om det blir endringer av betydning. Utover dette ser jeg ikke bort fra at det kan komme endringer i samsvar med enkelte av mindretallsmerknadene. Som nevnt; dette er kun et forslag, siste ord er ikke sagt, avslutter Terje Bergem.
