Evaluering og endring av eiendomsmeglingsloven- hva vil det bety for oss?

Den viktigste oppgaven jeg har i fanget som styreleder nå, er arbeidet med å fremme NEF’s synspunkter i revideringen av eiendomsmeglingsloven, selve rammeverket for utførelsen av profesjonen vår. De siste ukene har vi drøftet ulike problemstillinger i lovarbeidet i nyttige møter med andre interesseorganisasjoner, våre tilsynsorganer og ikke minst i NEF’s interne lovutvalg og i styret.

Av: Randi Hollingen, styreleder Norges Eiendomsmeglerforbund – innlegget ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 5 2020.

Vår nåværende lov er fra 2007 og trådte i kraft den 01.01.2008. Lovendringen hadde blant annet som mål å sikre meglers uavhengighet, styrke selgers rettigheter overfor megler, utvide meglers generelle undersøkelses- og opplysningsplikt og styrke kravene til opplysninger i salgsoppgaven. Det ble også innført krav om å utpeke en ansvarlig megler for hvert oppdrag.

For temmelig nøyaktig et år siden, nedsatte regjeringen et utvalg som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå en fremtidsrettet regulering. Eiendomsmeglingsutvalget skal blant annet se på hvordan budgivningen fungerer, utdannings- og kompetansekrav, vederlagstyper og samarbeidet mellom bankenes utlånsvirksomhet og egne meglerforetak. De siste årene har det skjedd en rask teknologisk utvikling og en ønsker også å se på eiendomsmeglingslovens nedre grense og regulering av selge-selv-løsninger.

Fristen for å levere NOU’en er allerede i januar 2021, og vi jobber nå effektivt med å komme med våre synspunkter til eiendomsmeglingsutvalget. NEF har slått sammen sine to interne lovutvalg, styringsgruppen og prosjektgruppen til ett utvalg i innspurten av arbeidet med å komme med innspill til vår person i eiendomsmeglingsutvalget, advokat og høyskolelektor Terje Bergem. Vår juridiske direktør Silje Nesteng Andresen, er bindeleddet mellom den interne prosjektgruppen, styret og Bergem.

Les Eiendomsmegleren nr. 5 her.

Diskusjonene er mange. Noen spørsmål er det raskt konsensus rundt, og andre er det ikke like enkelt å finne svaret på. Eksempler på temaer til vurdering er kupping, hemmelige bud, fagansvarliges kompetanse, konsesjonssystemet og bankenes eierskap.

Det er stor enighet i styret og prosjektgruppen at det sett i et forbrukerperspektiv vil være riktig å regulere spillereglene i budrunden slik at kupping og hemmelige bud ikke vil være mulig. Hvordan dette kan reguleres på beste måte uten å gjøre et for stort inngrep i avtalefriheten, er noe av hva vi prøver å finne en god løsning på.

Bankenes eierskap blir også belyst. Er «skottene» tette nok, og er det fortsatt uheldige koblinger vi må hindre? NEF har bidratt aktivt til at Finanstilsynet de senere år har strammet til og utarbeidet rundskriv om blant annet koblingsvirksomhet og samlokalisering av bank og eiendomsmegling. Rettferdig konkurranse og at eiendomsmeglingsforetakene kan drive lønnsomt av kjernevirksomheten alene, er også noe vi ønsker å gjennomgå i denne sammenhengen.

Og hva med prosjektsalg? Er alle utbyggere kvalifiserte nok til å ta vare på forbrukeren i hele kjøpsprosessen? Det finnes småentreprenører og snekkerfirmaer som gjør dette i liten skala og ikke håndterer dette helt i tråd med hverken bustadoppføringslova eller kravene til markedsføring. Burde det rett og slett være regulert at alle slike salg skal gjøres av en eiendomsmegler?

Et av punktene i NEF’s målplan, er å styrke de fagansvarliges rolle. Vi kommer til å spille inn til lovutvalget at vi ønsker en heving av terskelen for å bli fagansvarlig. Vi mener det bør være et ytterligere kompetansekrav for å ta på seg rollen som fagansvarlig, både i forkant med et inngangskrav for en autorisering og deretter krav til noen flere kurspoeng i toårsperioden. Ved å gjøre disse endringene, er det kanskje også mulig at overgangsmegleren kan bli fagansvarlig?

Styret vil bruke tiden godt resten av året med å klargjøre gode innspill til eiendomsmeglingsutvalget, og vi setter stor pris på alt engasjement fra lokalforeningene våre og enkeltmedlemmer.