Boligprisvekst bygger fallhøyde

Finanstilsynet uttrykker bekymring for gjeldsoppbyggingen i husholdningene og den voksende boligprisene som har vært det siste året i rapport om finansielle utviklingstrekk.

– Rentenivået er historisk lavt og gir husholdningene en moderat rentebelastning. Rentebelastningen vil imidlertid øke markant dersom rentenivået stiger. Effekten av høyere rente er særlig stor når gjelden er høy. Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.

Lave renter kan føre til mer gjeld

I rapporten heter det videre at forventninger om fortsatt lave renter kan bidra til å holde veksten i boligpriser og gjeld høy også de nærmeste årene, slik at gjeldsbelastningen kan øke ytterligere.

En kraftig renteøkning og et omslag i husholdningenes forventninger kan gi store negative ringvirkninger i økonomien. Den umiddelbare virkningen av renteøkning er økt rentebelastning, som kan bli fulgt av reduserte boligpriser. Finansiell konsolidering i husholdningene kan i neste omgang føre til redusert konsum, lavere bedriftsinvesteringer, økt arbeidsledighet og redusert realdisponibel inntekt. Et kraftig fall i boligpriser og verdipapirer vil for store grupper av husholdninger føre til at eiendelene blir mindre verdt enn gjelden. Det gjelder særlig for de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld.

Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet viser videre at husholdningenes gjeld i forhold til inntekt er historisk høy. Gjennomsnittlig gjeldsgrad, målt som samlet gjeld i forhold til brutto inntekt, var 323 prosent for låntakere som tok opp nedbetalingslån med pant i bolig. Dette er en kraftig økning fra fjorårets undersøkelse. For unge låntakere var gjeldsgraden 371 prosent.

Les hele rapporten «Finansiell utviklingstrekk»

Bekymret for de unge

Norges Eiendomsmeglerforbund deler også Finanstilsynets bekymring bekymring for fremtidige effekter av en gjensidig kredit- og boligprisvekst, og da spesielt for de unge som skal prøve å komme seg inn i boligmarkedet.

– Når boligprisene vokser så sterkt som de har gjort i Oslo-regionen bidrar det til at husholdningenes totalgjeld øker. Det er særlig de unge som drar på seg en høy gjeldsgrad for å komme inn i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Han peker på rentenivået som en hovedårsak:

– Det er det historisk lave rentenivået som gjør det mulig å låne mer, og renten har et særlig sterkt gjennomslag i pressområder med tilbudsunderskudd. Samtidig er det stadig sterkere grunn til bekymring for at unge tar opp forbrukslån for å ha egenkapital ved boligkjøp, eller for å finansiere de løpende forpliktelsene på boliglånet. Ved et framtidig boligprisfall risikerer husholdninger med særlig høy gjeldsgrad at gjelden overstiger verdien av eiendommen. Det kan få store samfunnsøkonomiske ringvirkninger, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

– De viktigste grepene for å motvirke den sterke gjeldsveksten på mellomlang sikt er å få på plass et gjeldsregister som gir bankene et bedre verktøy for sin kredittvurdering. I tillegg bør utlån til forbruk strammes inn. På lengre sikt må boligproduksjonen økes sterkt i pressområdene. Det er nødvendig for å bremse boligprisveksten. Økt skattetrykk eller struping av kreditt vil ikke avhjelpe det langsiktige problemet med boligunderskudd i byene hvor folk flest vil bo, sier Geving.

Stabilt utlån til sekundærboliger

Videre viser undersøkelsen at lån benyttet til boligkjøp utgjorde 35 prosent av samtlige nedbetalingslån i undersøkelsen. Dette omfatter også kjøp av sekundærbolig, hvor andelen var uendret sammenlignet med tidligere undersøkelse

– Vi registrerer at andelen lån til sekundærboliger er stabil fra 2014 til 2016. Det er i tråd med de rapporter NEF har fått fra sine medlemmer som indikerer at det særlig er førstegangskjøpere som er aktive i boligmarkedet. Finanstilsynets utlånsundersøkelse kan indikere at andelen boliginvestorer og rene boligspekulanter er relativt stabil også i 2016, i motsetning til hva ulike miljøer har fremholdt i mediene denne høsten, avslutter Geving.