Det er ingen dugnadsplikt, og du kan heller ikke bli ilagt gebyr for ikke å være med på dugnad. Se reglene om det norskeste av norske ord – «dugnad».
Av: Carsten Henrik Pihl
Dugnad ble for noen år tilbake kåret til Norges nasjonalord. Våren er tid for dugnad i borettslag, sameier, veilag og velforeninger. Dugnaden holdes for å få ryddet fellesarealer uten å måtte leie inn dyr hjelp. I tillegg har dugnaden en god samlende virkning, ved at naboene får møte hverandre.
Og like sikkert som det er vår kommer spørsmålet: «Må jeg være med på dugnad?».
Ingen dugnadsplikt
Her er svaret «nei». Det er ingen dugnadsplikt når man bor i sameier eller borettslag, eller er med i velforeninger eller veilag. Foreningen ønsker selvsagt at flest mulig er med, men man må ikke stille opp.
Man trenger heller ikke noen grunn for å ikke stille opp på dugnad. Selv om et borettslag eller sameie har ansvar for å holde fellesarealer i orden, kan man ikke pålegge andelseiere, sameiere eller medlemmer å delta.
Så er det mange gode grunner for at man skal være med på en dugnad, for eksempel for å treffe naboene, og for å få gjort en jobb. Men her de juridiske argumentene om man har plikt til å være med.
Les også: Forkjøpsrett i borettslag: Dette bør du passe på!
Dugnadgebyr er ikke lov
Det er heller ikke lov til å ilegge gebyr til de som ikke møter opp.
Når man ikke har plikt til å møte opp på dugnad, kan man heller ikke straffes for å ikke delta.
Betaling for deltakelse på dugnad er lov
Derimot kan man gjøre det slik at de som deltar på dugnad får en godtgjørelse for å være med på dugnaden. Dette kan styret bestemme.
Parallellen her er at styret kan betale anleggsgartnere eller maskinentreprenører til å gjøre jobben med å rake og feie. Da kan man også betale andelseiere eller sameiere
Les også: Hva er forskjellen på borettslag og selveierleiligheter?
[mc4wp_form id=»6105″]