4 trender å følge i digitaliseringen av bolighandelen i 2018.
Av: Carsten Henrik Pihl, analyseansvarlig i NEF
Eiendomshandelen blir digitalisert en liten bit av gangen. Her er fire trender som vil påvirke bolighandelen i 2018.
1. Personalisering og personvern
Med økende grad av digitalisering vil man kunne utnytte data til å personalisere opplevelsen for forbrukerne. Vi så for eksempel i 2017 den spede starten av selgerapper – tjenester der eiendomsmeglerne ga selgerne automatisk oppfølging via mobilen om hvordan det gikk med salget. Dette er tjenester som vil komme hos flere i 2018. Dermed brukes digitaliseringen til å gi selgerne bedre oppfølging.
Se for eksempel bildet øverst i saken!
Andre personaliserte tjenester kan dreie seg om portaler som gir personalisert innhold til forbrukerne for eksempel i tekst og bilder. Bruk av annonser som blir tilpasset brukeren – for eksempel på Facebook – slo igjennom i 2017, og vil bare fortsette i 2018.
Samtidig blir 2018 et stort år for personvern. Innføringen av personverndirektivet GDPR i mai gjør at alle foretak må ha mer kontroll over dataene sine, og rutinene for oppfølging av den enkelte kunde. Dette er bra for kundene.
Men: så lenge folk føler de får tjenester de mener har god verdi, vil de være villige til å dele kundedataene sine. Særlig når de vet at foretakene har kontroll. Dermed vil økt fokus og satsing på personvern kunne bidra til personaliserte tjenester.
Les også: Boligsalg i fremtiden: Vil boligene finne deg, eller må du fortsatt søke etter dem?
2. AR – utvidet virkelighet
Augmentet Reality – «utvidet virkelighet» er en annen teknologi vi ser komme sterkere innenfor bolighandelen. Gjennom enkle apper kan brukeren teste ut ulike innredning eller bytte farge på huset. Eller se hvordan et tenkt tilbygg kan være.
Dette er en teknologi beslektet med VR – virtual reality som brukes blant annet til 360-visninger av nybygg og boliger. Men der VR ofte krever at man bruker ulike VR-briller for å få full effekt, kan gode AR-apper bare bruke mobiltelefonskjermen. Dermed er det kortere vei til bruk for forbrukeren. Tjenestene vil også passe bedre for bruktboligsalg.
En kjent app som bruker denne teknologien er Ikeas Place-app som lar en «teste» ulike møbler i stuen – i riktig forhold – før man kan bestille. Man får altså sett om sofaen eller stolen blir for stor på den plassen man har tenkt, før man flytter.
En slik app kan ivrige boligjegere ha med på visning for å testmøblere boligen – og se om dette egentlig er noe for dem.
AR-apper: Ikeas møbleringsapp «Place» er et godt eksempel på en AR-app som kan hjelpe boligkjøpere.
En annen slik tjeneste var Jotuns fargevelger der man kunne laste opp bilde av huset og teste ulike farger på det. Jotun har nå stengt fargevelgeren på nett og skriver at de skal lansere en ny og spennende tjeneste i vår.
Vi tipper kanskje det blir en app som lar en teste dette i sanntid. Det vil også være spennende for de på boligjakt som kan teste om det brune huset på visning kanskje gjør se bedre i hvitt.
3. Enklere gjennomføring av transaksjoner
Digitalisering begynner å komme ned i forretningstransaksjonene, og ikke bare være hjelpe- og søketjenester. Det å få systemer til å snakke sammen for å forenkle hverdagen for eiendomsmeglere og forbrukere tar tid, men vi begynner å komme dit. I 2017 startet det så smått med den spede starten på elektronisk tinglysing. Denne utviklingen fortsetter i 2018.
Det meldes også om flere tjenester i grensesnittet mellom bank og eiendomsmegling som vil sørge for at enkle sjekkeoppgaver, som for eksempel finansieringsbevis og restoppgaver kan gå automatisk. Resultatet er at eiendomsmeglere får mer tid til kundene og forbrukerne opplever at bolighandelen går enda mer sømløst.
Les også: Digitalisering av eiendomsmegling er bra, men ikke når rådene blir borte
4. AI – chatbots og maskinlæring
Kunstig intelligens og selvlærende systemer er buzzord innenfor digitaliseringen. Og det vil få betydning. Et av de stedene vil vil se dette først innenfor bolighandel er antagelig som chatbots. Altså små chattetjenester på kontorenes nettsider eller Facebooksider som driver enkel kundeservice til alle døgnets tider. Chatbots er allerede i bruk i enkelte norske banker, som «Nova» hos Nordea, Banki hos SR-Bank og «Sandrine» hos Santander. Både banker og forsikringsselskap
Annen bruk av maskinlæring og kunstig intelligens er for eksempel gjennomlesing av dokumenter slik salgsoppgaveroboten Eddie fra Alva (Ambita) gjør. Bruk innenfor bildegjenkjenning og automatisert skriving (slik NTB gjør med idrettsresultater) vil også kunne få betydning for bolighandelen.
Hva mange vil snakke om – men vi neppe vil se mye av i 2018 heller:
Blockchain: Et av de største buzzordene innenfor digitalisering de siste årene har vært blockchain. Teknologien brukes til å verifisere, dokumentere og formidle informasjon og rettigheter som for eksempel betaling. Teknologien er spådd å få en stor innflytelse på eiendomshandel også, både for smarte kontrakter, rettighetsdokumentasjon og betaling.
Men det vil nok ta noen år til før vi ser fungerende tjenester på dette feltet i Norge. En av grunnene er nok rett og slett at vi har et godt fungerende grunnboksystem slik at behovet for «noe annet» er mindre her enn i andre land.
Skrevet av Carsten Henrik Pihl, forbrukerrådgiver og analyseansvarlig i Norges Eiendomsmeglerforbund. Carsten følger digitaliseringen av bolighandelen tett, og holder også kurs om digitaliseringen av bolighandelen og eiendomsmegling.
Artikkelen stod første gang på trykk i Eiendomsmegleren nr 1-2018.
