EU’s taksonomi – Hvorfor er den relevant for eiendomsaktører?

EU har vedtatt et klassifiseringssystem som fastsetter hvilke aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. Klassifiseringssystemet, omtalt som «EUs taksonomi», omfatter også eiendomsbransjen, og vil ha betydning for om et nybyggprosjekt, rehab-prosjekt eller kjøp av eiendom er å anse som en grønn investering. I denne artikkelen skal vi se nærmere på taksonomien og hvorfor den er relevant for eiendomsaktører. Vi skal også gjennomgå taksonomien i nybyggprosjekter. Hvilke krav må nybygget oppfylle for å anses som en grønn investering? Og vil et BREEAM-NOR sertifisert nybygg være i samsvar med taksonomien?

Av: Helene Flølo, fast advokat og Nora Eikenæs, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 4 2021.

Hva er taksonomi?

EU-kommisjonen har utarbeidet en handlingsplan for finansiering av bærekraftig utvikling som skal øke kapitalstrømmene til det grønne skiftet. EUs taksonomi utgjør hoveddelen av denne handlingsplanen. Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige for investeringsformål. Det innebærer en lovregulering og felles definisjon av hva som kan erklæres som grønt. Taksonomien fastsetter krititerer for når noe vil kunne klassifiseres som en grønn investering under det nye regelverket. Tanken er at avklaringene i taksonomien vil bidra til å øke etterspørselen etter grønne investeringer og produkter.

For at en aktivitet skal være grønn i henhold til taksonomien må den oppfylle tre hovedkrav:

1. Aktiviteten må gi et vesentlig bidrag til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål; i) begrensning av klimaendringer; ii) klimatilpasning; iii) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser; iv) omstilling til sirkulærøkonomi mv.; v) forebygging og kontroll av forurensning; vi) beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

• Aktiviteten må ikke gjøre betydelig skade på noen av de øvrige fem miljømålene.

• Aktiviteten må oppfylle minimumskrav til sosiale forhold og styring.

EU-kommisjonen har utarbeidet screeningkriterier for de to første miljømålene, og de vil tre i kraft i EU 1. januar 2022. Screeningkriteriene for de øvrige fire miljømålene er under utvikling i EU og er varslet publisert ila. 2022.

Hvorfor er taksonomien relevant for eiendomsaktører?

I lys av et stadig økende fokus på bærekraft og samfunnsansvar hos eiendomsbesittere, investorer, banker og leietakere, er det god grunn til å tro at taksonomien vil få stor betydning for kapitalflyten i eiendomsmarkedet, herunder at samsvar med taksonomien vil kunne gi bedre lånebetingelser og lavere kapitalkrav.

Finanstilsynet har foreslått en ny lov om opplysninger om bærekraft som skal inkorporere taksonomien i norsk rett.

Det nye regelverket vil i første rekke ha virkning for finansmarkedsaktører og store foretak (børsnoterte selskap, banker og forsikringsselskaper med mer enn 500 ansatte). For disse aktørene vil taksonomien innebære en plikt til å rapportere om hvor stor andel av deres aktiviteter som oppfyller taksonomien og hvilke miljømål aktivitetene bidrar til. Taksonomien vil imidlertid også ha indirekte betydning for en langt større krets av aktører. Eksempelvis vil finansmarkedsaktører ha behov fra informasjon fra selskapene de har investert i for selv å ha kunne oppfylle sin rapporteringsplikt.

For bygninger er i første omgang følgende aktiviteter omfattet av taksonomien:

• Oppføring av nye bygninger
• Anskaffelse av eiendom
• Rehabilitering av eksisterende bygninger
• Miljøtiltak i eksisterende bygninger

EUs taksonomi for nybyggprosjekter

Som nevnt har EU-kommisjonen utarbeidet screeningkriterier for de to første miljømålene, som vil tre i kraft i EU den 1. januar 2022. Følgende kriterier er utarbeidet for nybyggprosjekter:

1. Nybygget må ha et energibehov som er lavere enn 10 % av Nearly Zero Energy Building (NZEB). NZEB er enda ikke definert i Norge, men vil knytte seg til energieffektivitet og fornybar energiproduksjon.
2. Hvis nybygget er større enn 5 000 m2 er det krav til dokumentasjon av lufttetthet og kuldebroverdi.
3. Hvis nybygget er større enn 5 000 m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for byggets livsløp.
4. Nybygget må tåle ekstremnedbør, flom og økte temperaturer (dvs være robust mot forventede klimaendringer).
5. Nybygget må ha vannbesparende installasjoner.
6. Ved oppføringen må det tilrettelegges for at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet gjenbrukes eller gjenvinnes.
7. Nybygget kan ikke inneholde angitte miljøgifter.
8. Nybygget må ha lav avgassing til inneklima
9. Forurenset grunn må være kartlagt.
10. Ved oppføringen må det tas hensyn til støv og støybelastning
11. Nybygget kan ikke oppføres i naturvernområder.
12. Nybygget kan ikke oppføres i områder med høy jordbruksverdi.

Forholdet til BREEAM-NOR

BREEAM ble lansert i 1990 og er Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen. Det utstedes sertifikater i fem nivåer fra «pass» til «outstanding».

Når et nybygg BREEAM-sertifiseres vurderes det opp mot ti kriterier, som knytter seg til ledelse, vann, helse- og innemiljø, materialer, energi, avfall, transport, arealbruk og økologi, innovasjon og forurensning. Samlet poengscore bestemmer hvilket sertifiseringsnivå bygget oppnår.

Vil et BREEAM-NOR sertifisert nybygg være i samsvar med taksonomien? Alle de foreslåtte kriteriene i taksonomien vil gi poeng i BREEAM-NOR. Det er derfor mulig å sertifisere et nybygg oppført i samsvar med taksonomien. Et BREEAM-NOR sertifisert bygg vil imidlertid ikke automatisk oppfylle kriteriene i taksonomien. Ettersom prosjektene selv velger hvilke kriterier i BREEAM-NOR de vil oppfylle, er det ikke gitt at et BREEAM-sertifisert bygg tilfredsstiller alle kriteriene i EUs taksonomi i dag.