Etter hvitvaskingsloven § 7 skal alle eiendomsmeglerforetak identifisere og vurdere risikoen for å bli brukt til hvitvasking og terrorfinansiering. Ved utarbeidelse av risikovurderingen forventes det at foretakene ikke bare baserer seg på interne kilder, men også eksterne kilder. Av eksterne kilder forventes det at foretakene som et minimum benytter gjeldende «Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering» fra Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samt Finanstilsynets risikovurdering.[1] Finanstilsynets vurdering av risikoen for at rapporteringspliktige foretak under Finanstilsynets tilsyn misbrukes til hvitvasking eller terrorfinansiering, er nå oppdatert.
I den oppdaterte risikovurderingen fremkommer det at:
«Finanstilsynets vurdering er at eiendomsmeglingsvirksomheter innebærer betydelig risiko for å misbrukes i forbindelse med hvitvasking. Risikoen for hvitvasking knyttet til ordinære salgsmeglingsoppdrag for bolig- og fritidseiendom anses å være lavere. Der virksomheten er å forestå oppgjør, vil risikoen være høyere. Ved megling av rehabiliteringsprosjekter, nyboligprosjekter samt næringseiendommer, vurderes risikoen som høyere. Der eiendomsmeglingsvirksomheten drives av advokater, anses risikoen å være høyere, da disse ikke er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll, og normalt heller ikke benytter meglersystemer hvor antihvitvaskingstiltak er implementert i saksbehandlingsrutinene. Samlet sett vurderes hvitvaskingsrisikoen i eiendomsmeglingsvirksomheter å være betydelig.»
Vi anbefaler alle å sette seg godt inn i den oppdaterte risikovurderingen.
Pressemeldingen med link til Risikovurdering 2023 – Hvitvasking og terrorfinansiering finner dere her.
[1] Se Veileder til hvitvaskingsloven – Finanstilsynet.no pkt. 2.2.4
