For mange oppleves forkjøpsretten som en måte å «snike i budkøen». En budgiver som vinner budrunde må akseptere at noen andre får boligen, uten å by mer, bare fordi vedkommende har forkjøpsrett, og dermed rett til å tre inn i avtalen som kjøper (budgiver) og selger har inngått.
Personer med forkjøpsrett ser nok på ordningen på en litt annen måte. For dem er det i mange tilfeller en mulighet til å sikre seg boligen uten selv å måtte delta i budrunden, og dermed bidra til å øke salgssummen. Når budrunden er avsluttet og eiendommen er solgt, kan den forkjøpsrettsberettigede velge om man ønsker å benytte seg av forkjøpsretten og dermed tre inn i avtalen med selger mot å betale det budet (prisen) som ble akseptert. Eller er det sånn?
Svaret på dette er ja og nei.
For å ta «ja» først – den forkjøpsrettsberettigede trer inn i avtalen som selger og kjøper har inngått. Dette følger av burettslagslova (brl.) § 4-17. Spørsmålet er imidlertid hvilken avtale dette er? Er det avtalen på aksepttidspunktet eller kan partene endre vilkårene etter dette tidspunktet?
Utgangspunktet etter brl. § 4-13, 1. ledd er at forkjøpsretten, ved frivillig salg, utløses ved «avhending», altså når det foreligger bindende avtale mellom andelseieren (selger) og kjøper. Dette skulle tilsi at det er avtalen på aksepttidspunktet, og dermed det budet selger aksepterte, den forkjøpsrettsberettigede eventuelt trer inn i.
Loven åpner imidlertid for at partene kan omgjøre avtalen helt frem til borettslaget har fått melding om at andelen er solgt («andelen har skifta eigar»), se brl. § 4-20. På denne måten har kjøperen mulighet til å høyne prisen for om mulig å forhindre at forkjøpsrett blir benyttet.
Omgjøringsadgangen faller altså bort hvis borettslaget har fått melding om at andelen har skiftet eier, jf. brl. 4-15, 1. ledd. Et forhåndsvarsel etter § 4-15, 1. ledd, 2. punktum har imidlertid ingen betydning for omgjøringsretten.
