Juridisk avdeling i NEF får flere spørsmål om beregningsgrunnlaget for dagmulkt etter bustadoppføringslova § 18 og beregningsgrunnlaget for garanti etter § 12.
Av: Eiendomsmegler MNEF og advokat MNA, Margrethe Røse Solli
En kjøper kan kreve dagmulkt når overtagelsen ikke kan skje til avtalt tid. Dagmulkten kan ikke kreves for mer enn 100 dager.
Etter bustadoppføringslova § 18 andre ledd skal dagmulkten beregnes av det samlede vederlaget entreprenøren skal ha. Det samlede vederlaget omfatter også vederlag for endringer og tilleggsarbeid/tilvalg. Det er altså ikke nødvendigvis kun den avtalte kontraktssummen som vil utgjøre beregningsgrunnlaget. For at vederlaget for endringer og tillegg/tilvalg skal medtas i beregningsgrunnlaget er det en forutsetning at avtalen om endringer/tillegg/tilvalg er gjort med utbygger, og ikke er avtalt og betalt direkte til en underleverandør.
Når det gjelder garantien som skal stilles etter bustadoppføringslova § 12, er utgangspunktet at denne skal beregnes av det vederlag som er avtalt i kontrakten. Som regel avtales endringer og tillegg/tilvalg etter at kontrakt er skrevet. Sike endringer fører til en justering av det avtalte vederlaget, men en slik senere justering av vederlaget medfører ikke at § 12 garantien økes.
Dagmulktens størrelse reguleres av bustadoppføringslova § 18 andre ledd:
«Dersom ikkje høgare mulkt er avtalt, skal dagmulkta vere 1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha. Omfattar avtalen eigedomsrett til grunnen, skal lågaste sats likevel vere 0,75 promille.
Dagmulkta skal ikkje i noko tilfelle vere mindre enn ein halv prosent av grunnsummen i folketrygda på det tidspunktet forseinkinga oppstod.
Dagmulkt kan ikkje krevjast for meir enn 100 dagar.»
