Når et boligsalg er gjennomført, bør alle parter være fornøyde. Salgsprosessen er som regel godt planlagt og forutsigbar sett fra selgerens og meglerens synsvinkel. For mange boligkjøpere er det dessverre annerledes.
Av: Trond Ramsøskar, interiørarkitekt MNIL Ramsøskar Interiørarkitekter – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 5 2020.
Boligen er den største investeringen i de fleste menneskers liv. Likevel lar folk seg styre av følelser, for boligdrømmen trumfer alt. Mange legger mer arbeid i å kjøpe en bruktbil til 50.000 kroner enn en brukt bolig til fem millioner.
Eiendomsmegleren skal ha ”omsorg for begge parters interesser”(eiendomsmeglingslovens § 6-3). Jeg tror bransjen har mye å vinne på å sette boligkjøperne i stand til å foreta mer informerte valg. Som interiørarkitekter møter vi ofte kunder som prøver å bøte på sitt eget dårlige forarbeid i forbindelse med boligkjøpet. Det kan være både dyrt, arbeidskrevende og frustrerende.
Eiendomsmegleren kan med enkle grep bidra til å styrke beslutningsprosessen. Boligkunden vil ha stor nytte av dette, men jeg tror at det er lønnsomt også for eiendomsmegleren selv. Et godt faglig omdømme er et førsteklasses markedsføringstiltak. Dessuten er boligkjøperen som regel boligselger i neste omgang. Høy grad av tillit i første runde er selvsagt et godt grunnlag for å få oppdraget i andre runde.
I dagens situasjon er det enkelt å nå potensielle boligkjøpere på forhånd, rett og slett fordi det kreves påmelding til visning. Alle interessenter bør oppfordres til å stille forberedt.
Prospektet må være så tydelig og nøyaktig som mulig, og megleren bør sørge for utskrift av plantegningene i en målestokk som gjør at disse kan brukes som arbeidsverktøy. Lasermåler og tommestokk må være tilgjengelig under visningen for dem som ikke har sørget for dette selv.
En kort sjekkliste som forenkler beslutningsprosessen kan se slik ut:
Før visning: Sett deg godt inn i prospektet
Vurder plantegningen og beskrivelsen av salgsobjektet grundig.
- Dekker boligen behovene dine?
- Har den ulemper som du ikke kan leve med?
- Hvor mye må gjøres før du kan flytte inn?
- Vil favorittmøblene dine få plass, eller må du kvitte deg med noe du er glad i?
- Under visning: Bruk lasermåler og ta bilder av alle rom
- Gå fra rom til rom, vurder nøye og bruk plantegningen aktivt. Før på eksakte mål og informasjon om overflater, elektriske punkter osv.
- Ta gjerne bilder av gulv, tak og vegger slik at du har et helhetsinntrykk når du skal bestemme om du skal gi bud.
- Tilfredsstiller planløsningen behovene dine? Er det enkelt å møblere rommene? Vær ekstra nøye med å måle opp veggfeltene der du planlegger å sette sofaen eller den store flatskjermen.
- Still spørsmål om stort og smått som du lurer på. Dersom megleren ikke kan svare på stående fot, får du informasjon når saken er undersøkt.
- Etter visning: Vær realistisk når det gjelder oppussing og egeninnsats
- Hva må gjøres med boligen for at den skal fungere?
- Hva står ellers på ønskelisten? Må du ta hele kostnaden på én gang, eller kan arbeidet fordeles over lengre tid uten at det går utover trivselen? Kjøkken og bad er de største utgiftspostene; vær spesielt oppmerksom på disse.
- Egeninnsats: Har du nødvendig kompetanse? Og ikke minst: Er du motivert for jobben, eller ønsker du innerst inne å bruke tiden på noe annet?
Eiendomsmegleren må selvsagt ikke belære boligkjøperen eller antyde at vedkommende ikke vil klare å pusse opp selv. Poenget er å stille åpne spørsmål som får potensielle kjøpere til å reflektere. Det bør også redegjøres for objektets potensial (se mitt innlegg i nr. 4/2019 der jeg beskriver eiendomsmegleren som mulighetenes forvalter.)
Ved å bidra til at boligkjøpernes beslutningsgrunnlag blir så godt som mulig oppnår eiendomsmegleren flere ting: økt tillit, riktig pris og tilfredse kunder.
Illustrasjonene er hentet fra et Ramsøskar-prosjekt. Foto: Filippa Tredal
