Overgangsmeglere skal i fremtiden kunne kalle seg «eiendomsmegler» – ikke bare «megler». Det er forslaget som Regjeringen har fremmet til Stortinget.
Onsdag fremmet regjeringen forslag til noen mindre endringer i eiendomsmeglingsloven.
– Forslagene gjør det enklere å drive eiendomsmeglingsvirksomhet uten at dette går på bekostning av Finanstilsynets kontroll med meglerbransjen, sier finansminister Siv Jensen (FrP).
Enklere tittelbruk
Den viktigste endringen for mange er nok at tittelbruken for eiendomsmeglere skal forenkles.
Regjeringens forslag innebærer nemlig at alle som har tillatelse til å drive med eiendomsmegling skal kunne kalle seg eiendomsmegler. I prinsippet betyr det at overgangsmeglere og advokater med tillatelse til å drive eiendomsmegling skal kunne kalle seg «eiendomsmegler».
«Departementet bemerker at bruken av tittelen «eiendomsmegler» vil knyttes til alle personer som har tillatelse i eller i medhold av eiendomsmeglingsloven til å drive eiendomsmegling.», skriver Finansdepartementet i begrunnelsen.
Det pekes også på at dette nok vil være forenklende for forbrukere:
«Departementet antar at det sentrale for publikum er om personen som benytter tittelen, har den nødvendige tillatelsen til å drive eiendomsmegling.»
Delvis støtte til NEFs høringssvar
NEF foreslo i vårt høringssvar at bruk av tittelen «eiendomsmegler» bare kunne skje når man er ansatt i foretak som driver med eiendomsmegling.
Dette har regjeringen ikke valgt å følge i sitt forslag:
«Departementet […] tilføyer at reglene om tittelbruk best forenkles ved at alle aktørene som innehar nødvendig tillatelse, kan benytte samme tittel.», skriver Finansdepartementet i begrunnelsen.
Les mer: NEF ønsker at også overgangsmeglere skal kunne kalle seg eiendomsmeglere
Andre endringer:
Ingen endring av eiendomsmeglingsloven § 6-7
EiendomNorge har tidligere fremmet forslag om å endre eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd om opplysninger i salgsoppgaven. De ønsket å få inn en unntaksregel om at opplysninger som «åpenbart ikke er aktuelle» ikke trenger å stå i salgsoppgaven.
Finanstilsynet ønsket ikke en slik endring, blant annet fordi det kunne skape mer konflikter:
«Finanstilsynet viser for det første til at en skjønnsmessig unntaksregel vil kunne være tvisteskapende. For det andre påpekes det at oppdragstaker uansett må vurdere om opplysningene er åpenbart uaktuelle, slik at den eventuelle arbeidsbesparelsen for oppdragstaker vil være relativt beskjeden.»,skrives det i begrunnelsen.
Finanstilsynets syn har fått bred støtte i høringsrunden, og derfor foreslår ikke departementet noen unntaksregel.
Melding om filialetablering og skifte av daglig leder
To mindre endringer, er forslag om at eiendomsmeglingsforetak bare skal behøve å sende melding om filialetablering (ikke søke om det), og at melding om skifte i foretaks ledelse ikke trenger å sendes før skiftet har skjedd.
I begge sakene er NEFs høringsinnspill om å ha en 14 dagers frist fulgt opp av departementet.
Bruk av elektronisk kommunikasjon
Departementet foreslår ellers at man kan ha elektronisk kommunikasjon der eiendomsmeglingsloven krever skriftlige opplysninger eller meldinger. Men departementet presiserer her at det ikke er foretaket som kan velge om elektronisk kommunikasjon skal brukes, men mottakeren.
Forslaget fra regjeringen skal vedtas i Stortinget noe som skjer en gang etter valget i høst.
Les mer: Hele lovproposisjonen kan du lese her
