• Pressemelding
NEF-Illu-Generell-Artikkel-Generell

Trygghetsindeksen 2026: Fire år etter lovendringen er det få alvorlige konflikter i bolighandelen – men praksis kan bli bedre

Pressemelding 12. august 2026

Ny utgave av Trygghetsindeksen viser at bolighandelen i Norge i hovedsak er trygg fire år etter at endringene i avhendingsloven trådte i kraft 1. januar 2022. Lovendringen senket terskelen for selgers mangelsansvar og styrket behovet for dokumentasjon, samtidig som kravene til bygningssakyndiges tilstandsrapporter ble kraftig skjerpet. Det kommer mange henvendelser fra kjøpere til forsikringsselskapene – men statistikken viser at de aller fleste av dem løses raskt og på lavest mulig nivå.

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra NEF, i samarbeid med Forbrukerrådet, Norsk takst, Huseierne og forsikringsselskapene Fremtind, Gjensidige og Storebrand. Analysen bygger på 15.000 tilstandsrapporter fra 2025 og data fra 110.202 boligselgerforsikringer og 9.002 henvendelser i perioden 2022–2025.

Hovedfunn etter fire år med ny avhendingslov

  • De fleste henvendelser løses raskt og uten konflikt: 8,2 prosent av alle bolighandler (9.002 av 110.202 forsikringspoliser) har hittil utløst en henvendelse. Halvparten av henvendelsene avsluttes innen 14 uker, og etter et halvt år er 86 prosent avsluttet. Kun 0,3 prosent av alle bolighandlene (373 av 110.202 forsikringspoliser) har gått videre til konfliktløsning, og bare 10 saker er så langt avgjort med dom.
  • Erstatning i tall: Av alle henvendelser har 13,9 prosent hittil ført til erstatningsutbetaling. Ser vi kun på avsluttede henvendelser, ender 25,9 prosent (1.906 saker) med erstatning, mens resten avslås. Av de polisene som har utløst en henvendelse, har 4,1 prosent gått videre til konfliktløsning. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp er om lag 131 800 kroner.
  • Fukt og lekkasje dominerer: Den vanligste årsaken til henvendelser er fukt og lekkasje (30 prosent), etterfulgt av konstruksjonsfeil og elektrisk anlegg. Våtrom, kjøkken og tak er de mest utsatte delene av boligen.
  • Eneboliger og elektrisk anlegg peker seg ut: Tilstandsrapportene viser at eneboliger gjennomgående har høyere tilstandsgrad (TG2 og TG3) enn andre boligtyper, og at elektrisk anlegg og våtrom skiller seg ut med flest alvorlige avvik.

Utviklingstrekk: Flere tidlige henvendelser – Raskere løsning

Et markant utviklingstrekk er at henvendelsene kommer stadig tidligere etter overtakelse. Andelen henvendelser som kom innen seks uker, økte fra 39 prosent i 2023 til 48 prosent i 2024 og 56 prosent i 2025.

Statistikken etter endringene i avhendingsloven indikerer at kjøpere i det vesentlige får oppfylt sin rett uten langvarige og ressurskrevende rettskonflikter. Hele 86 prosent av henvendelsen er løst innen et halvt år. Til sammenligning behandlet norske domstoler 700–800 saker etter avhendingsloven årlig før lovendringen – et nivå som nå fremstår betydelig redusert. 

Et viktig forbehold om datagrunnlaget

Statistikken dekker praksis i selskapene Gjensidige, Fremtind og Storebrandsom hadde lav markedsandel i starten, men siden har økt andelen til en anslått markedsandel på om lag 75 prosent i 2025. Tallene er dermed ikke en fulltelling av hele forsikringsbransjen, og selskaper som står utenfor datagrunnlaget kan ha en avvikende praksis som ville påvirket resultatene.

Kommentarer:

Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund:

  • «Reformen av avhendingsloven har virket etter hensikten. Den lavere terskelen for mangelsansvar gir naturlig nok flere henvendelser, men det avgjørende er at de aller fleste løses raskt og uten konflikt. Samtidig ser vi at det fåtallet saker som havner i konfliktløsning, i stor grad løses på laveste nivå i Finansklagenemndas sekretariat – og at en relativt stor andel av disse tapes av forsikringsselskapene. Det kan tyde på at selskapene bør løse enda flere saker selv, uten å gå veien om et tvisteløsningsorgan. God og effektiv kundehåndtering når skader oppstår, virker konfliktdempende.»

Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst:

  • «Grundige tilstandsrapporter gir kjøper og selger langt bedre beslutningsgrunnlag enn tidligere. Mye er altså bedre, men terskelen for å fremme krav er lav, og utløser etter vår mening unødig støy mellom kjøper og selger. Det gir også unødig belastning på våre takstingeniører, og er tid- og kostnadskrevende. Vi skal fortsette å øke kvaliteten ytterligere, men vi opplever at det fortsatt er rom for forbedring på enkelte områder. Det gjenstår blant annet å stille formelle kompetansekrav til bygningssakkyndige. Det er på høy tid for et så viktig yrke.»

Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne:

  • «For boligeiere er trygghet i handelen avgjørende, og tallene er oppløftene. De viser at bedre informasjon hjelper forbrukerne i bolighandelen. Nå er vi avhengig av at de profesjonelle i bolighandelen tar sin del av ansvaret, særlig må forsikringsselskapener løse flere saker selv.

Nora Wennberg Gløersen, juridisk rådgiver i Forbrukerrådet:

  • «Det viktigste for forbrukerne er tvister avklares raskt og rettferdig. Stadig flere forbrukere ønsker å få saken sin behandlet av Finansklagenemnda. Det har vært en markant økning over flere år, med et rekordhøyt antall klager i 2025. Samtidig fikk over halvparten av de som klaget helt eller delvis medhold. Forbrukerrådet er bekymret for utviklingen, og oppfordrer bransjen til å løse flere saker på et tidlig tidspunkt.»

Forbedringspunkter i regelverk og praksis

Organisasjonene peker på flere områder med rom for forbedring:

  • Forsikringsbransjen bør løse enda flere saker selv: Av de 373 sakene som har gått til konfliktløsning, ble 224 behandlet i Finansklagenemndas sekretariat. At en relativt stor andel tapes av selskapene, indikerer at flere saker kunne vært løst direkte gjennom god kundehåndtering – noe som virker konfliktdempende og reduserer ressursbruk.
  • Færre unødige regressvarsler: Takstbransjen opplever at for mange henvendelser utløser varsel om regress mot den bygningssakkyndige. Dette skaper unødig, tid- og kostnadskrevende prosess. Til nå har 0,7 prosent av polisene med henvendelse ført til regressutbetaling fra bygningssakkyndig, mens 17 prosent av konfliktsaken har endt med regressutbetaling.
  • Formelle kompetansekrav i takstbransjen: Kvaliteten på bygningssakyndiges arbeid spriker fortsatt for mye. Dette må ses i sammenheng med at det i dag ikke stilles formelle kompetansekrav til bransjen. Det åpner for useriøse aktører. Forskriftsmessige tilstandsrapporter er en forutsetning for både forbrukere og forsikringsgivere.

Kontaktpersoner:

  • Carl O. Geving, adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund – 915 82 454
  • Daniel Ø. Helgesen, adm. dir. i Norsk takst – 952 43 809
  • Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne – 907 40 612
  • Nora Wennberg Gløersen, juridisk rådgiver i Forbrukerrådet – 979 85 504

Les rapporten her:

Se presentasjonen til rapporten her:

Del artikkel