Det norske folket har ristet av seg sjokket av lavere oljepris og reduserte investeringer i oljenæringen. Forventningsbarometeret for 3. kvartal viser at befolkningen har større tro på økonomien fremover.
Hovedindikatoren viser denne gangen fortsatt en liten overvekt av pessimistiske svar. Oppgangen fra forrige måling er imidlertid et tidlig tegn på at stemningen i folket er i ferd med å snu.
– Vi ser en overvekt av positive svar i de fleste aldersgrupper, i de ulike landsdelene og i de forskjellige inntektsgruppene. Selv i vår hardest rammede landsdel, Sør/Vestlandet, registrerer vi en sterk økning i fremtidstroen, sier administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer.
Arbeidsledigheten ikke like høy som fryktet
Oljenæringen er en viktig vekstimpuls for norsk økonomi. Når denne blir truffet av et kraftig prisfall, store kostnadskutt og oppsigelser, justerer også forbrukerne fremtidstroen og de blir mer forsiktige enn de ellers ville vært.
Nye tall viser imidlertid en svakere vekst i arbeidsledigheten enn det man på forhånd kunne frykte. De siste månedene har det vært en nedgang i antallet helt arbeidsløse. Selv om antall arbeidsløse og på tiltak nå utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken, en oppgang fra 3,4 prosent i juli 2015, er dette bedre enn ventet.
De eldste mest skeptisk
Det er nå kun de som er 60 år eller eldre som fortsatt har et pessimistisk syn på fremtiden.
– Forklaringen kan være at denne gruppen har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet, og at de også har den største sparekapitalen som det er vanskelig å få god avkastning på i en lavrenteverden, sier Kreutzer videre.
Lenger ned på aldersstigen er gjerne gjeldsgraden høyere. For disse aldersgruppene vil spådommen om lav rente være noe som trygger deres opplevelse av fremtidig risiko i lang tid fremover.
Norge igjen mer positive enn EUs forbrukere
For ett år siden ble norske forbrukere mer pessimistiske til fremtiden enn forbrukerne i EU. Det var første gang siden barometeret så dagens lys i 1992. Denne gangen krysses linjene igjen. Norske forbrukere er igjen mer optimistiske enn snittet i EU. Britenes folkeavstemning om å forlate EU kan ha ført til en nedjustert fremtidstro i de ulike EU-landene.
