Ny statistikk viser en økning i antall førstegangskjøpere i boligmarkedet i Norge. Samtidig ser vi en nedgang i andelen sekundærboliger.
Rapporten er en oppdatering av den løpende statistikken Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita leverer om førstegangskjøpere og sekundærboliger. Det er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
Denne rapporten dokumenterer kvartalsvis utvikling i antall førstegangskjøpere fra 2010 til og med 4. kvartal 2019.
Utsiktene til fortsatt relativt lav boligprisstigning legger bedre til rette for førstegangskjøperne, mens det virker mindre lukrativt å investere i sekundærbolig. Mens antall førstegangskjøpere økte klart i Oslo i fjor, kom det samtidig en klar nedgang i noen av de omkringliggende kommunene. Dette kan trolig sees i sammenheng med at boligmarkedet i Oslo virker mer balansert enn på lenge.
– Andelen førstegangskjøpere øker og andelen sekundærboligkjøpere faller. Trenden kan tilskrives både politiske grep og den konjunkturelle situasjonen. Tilgang på kreditt og tilgang på boliger er balansert ut i perioden. Effekten av «byggeboomen» fra 2016 og innstrammingene i boliglånsforskriften fra 2017 er udiskutable, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.
Sekundærboligandelen falt på slutten av 2019
Boligmarkedet har lagt bak seg en turbulent periode. Særlig i Oslo var det store svingninger i boligprisene. Etter at bruktboligprisene falt gjennom 2017 kom det en korreksjon oppover i første halvår 2018. Siden har imidlertid prisveksten vært meget moderat. For landet sett under ett økte boligprisene med 2,5 prosent i 2019, sammenliknet med året før. Oslo hadde den høyeste prisveksten, på 3,9 prosent. I motsatt ende finner vi Stavanger, der årsveksten var null og med en sesongjustert nedgang mot slutten av året.
Framover ligger det an til fortsatt moderat boligprisvekst. Boliglånsforskriften er en utfordring for de med lav egenkapital og lavere inntekter, og dermed for mange førstegangskjøpere. Samtidig bidrar forskriften til å dempe boligprisveksten. Høyere egenkapitalkrav for sekundærbolig skal isolert sett dempe etterspørselen etter slike investeringer.
– Nasjonalt er vi trolig på rett vei med utsikter til et godt boligtilbud, stabile inntekter i husholdningene, relativt stabile utlånsrenter og en forutsigbar utlånspraksis. Regionalt har variasjonene vært store, fra mange år med negativ egenkapitalutvikling i Stavanger-regionen til en betydelig egenkapitalvekst i Oslo-regionen. Og det er grunn til en viss bekymring for at forskjellene vil vedvare, spesielt med tanke på Oslo hvor boligbyggingen svinger så sterkt fra år til år, samtidig som befolkningsveksten er sterkere her. De regionale variasjonene kan tilskrives både konjunkturelle forskjeller og store lokale og regionale forskjeller i hvor aktiv og langsiktig boligpolitikk som føres. Den sentrale faktoren for å begrense boligprisvekst og styrke eierlinjen er at det bygges nok boliger av en standard, størrelse og pris som møter etterspørselen i pressområdene. Det aller viktigste grepet myndighetene kan gjøre for å holde boligprisene nede, er å bygge infrastruktur som åpner opp flere attraktive boområder i randsonen av storbyene, med god kommunikasjon inn til bysentraene, Carl O. Geving
