I Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn kommer det fram at høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning utgjør en sårbarhet for norsk økonomi.
I rapporten heter det at norske husholdningers gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene og utgjør nå om lag 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Denne gjeldsbelastningen er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og det er fare for at gjeldsbelastningen øker ytterligere de nærmeste årene. Økt gjeldsbelastning i husholdningssektoren bidrar til at finansielle ubalanser bygger seg opp i norsk økonomi.
– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger. For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.
– Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sier Baltzersen videre.
Deler bekymring
Norges Eiendomsmeglerforbund deler Finanstilsynets bekymring for kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeldsbelastning
– Samtidig ser vi at boligforsyningen tar seg opp og at kombinasjonen av en streng boliglånforskrift og moderat renteøkning bidrar til å bremse låneopptaket. Vi håper at den moderasjonen vi nå ser i boligprisutviklingen kan bidra til å moderere den usunne gjeldsveksten og dempe systemrisikoen, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Økning i andel med høy gjeld
Finanstilsynet skriver videre at høstens undersøkelse av nye boliglån viser at andelen låntakere med samlet gjeld over 500 prosent av brutto inntekt har økt noe sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Det samme gjelder for lån med belåningsgrad (boliglånets andel av boligens verdi) over 85 prosent og for lån der låntaker har utilstrekkelig betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad (låntakerens samlede gjeld i prosent av brutto årsinntekt) har imidlertid økt betydelig, med en oppgang på 19 prosentpoeng sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Gjennomsnittlig gjeldsgrad hos låntakere som tar opp nye boliglån, er nå kommet opp i 334 prosent for nedbetalingslån og 287 prosent for rammelån.
– Boliglånsundersøkelsen tyder på at boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har likevel økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntakere, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Usikkert eiendomsmarked
Boligprisene har økt moderat de siste månedene, men prisnivået er høyt.
– Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Den gode utviklingen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Samtidig kan økte renter, mange nye boliger på markedet og lavere befolkningsvekst bidra til å dempe boligprisene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
