Boligpolitikk tok dessverre ikke tatt mye plass i valgkampen. Dette til tross for den store betydningen boligmarkedet har for hver enkelt av oss og for hele samfunnsøkonomien. Boligmarkedet er komplekst og påvirkes av mange ulike faktorer og aktører. Regjeringen startet i fjor opp arbeidet med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, som etter planen skal sendes Stortinget for behandling våren 2024.
Av: Randi Hollingen, styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund – innlegget ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 4 2023
Meldingen vil ta for seg både leie- og eiemarkedet. Noe av det man vil se på er om det er for vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet for noen grupper og i deler av landet.
Ifølge Hurdalsplattformen har regjeringen fire hovedsatsinger for boligpolitikken. Disse er at flere skal få muligheten til å eie sin egen bolig, man ønsker å utvikle gode bomiljø, en ønsker å legge til rette for å bygge flere boliger og å ha en klimavennlig byggenæring.
Denne stortingsmeldingen kommer til å bli lest og fulgt opp med stor interesse. En helhetlig boligpolitikk krever at man ser flere politiske områder i sammenheng. Det er derfor viktig at regjeringen i dette arbeidet lytter til fagmiljøer og bransjeaktører som har erfaring og fakta å komme med innenfor de ulike utfordringene vi møter i boligmarkedet.
Og undersøkelser og fakta kommer fra flere hold. Inflasjon og økte renter har bidratt til at nyboligsalget har stoppet opp. Under Arendalsuka presenterte Boligprodusentene en nedslående analyse fra 1. halvår 2023, med de svakeste tall målt noen gang for salg og igangsetting av nye boliger. Boligprodusentene etterlyser en finanspolitikk som demper rentepresset og får kontroll på inflasjonen. Samtidig oppfordrer Boligprodusentene til et samarbeid mellom stat, kommune, Husbanken og utbyggere for å bygge nok boliger for utleie, flyktninger og eldre.
Norges Eiendomsmeglerforbund bidrar med aktuelle fakta på flere områder. Sammen med Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse har vi kvartalsvise rapporteringer om førstegangskjøpere, samkjøp og sekundærboliger. Sekundærboliger utgjør en stor del av leiemarkedet i Norge. Sekundærboliganalysen viser en langvarig nedgang av sekundærboliger, og analysen peker på flere årsaker til dette, både i antall og som andel av boligmassen. Den viktigste årsaken er at mange utleiere taper penger på sekundærboliger på grunn av høyere formuesskatt, høyere rentekostnader og høyere driftskostnader. I tillegg til at sekundærboligmarkedet er viktig for utleiemarkedet, spiller sekundærboligkjøp også en viktig rolle for igangsetting av nye boligprosjekter.
Det har ikke vært registrert færre førstegangskjøpere i Norge siden 2017, blant annet fordi tilgangen på rimelige førstegangsboliger er lavere enn noen gang. NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse har også gjort en analyse av Oslos leilighetsnorm sin virkning målt mot formålet, og analysen påpeker at selv om intensjonen var den beste da den ble innført, virker den ikke etter sin hensikt.
Et boligmarked som ikke fungerer optimalt, berører mange og skaper ulikheter i samfunnet. Det er derfor viktig at boligpolitikk løftes høyere opp på agendaen, både nasjonalt og lokalt. Lokal boligpolitikk er nødvendig i et land med mange ulike boligmarkeder.
Og vi må se de lange linjene. Det er behov for jevn og riktig boligforsyning over tid, skal vi unngå store svingninger i tilbudet og dermed i bolig- og leieprisene. Kredittforsyningen og prisen på lån er også viktig i denne sammenhengen. Så langt er det ingenting som tyder på at tilbudet om mellomfinansiering står i fare. Bankene er bedre rustet i dag enn under finanskrisen, hvor stopp i kredittforsyningen lammet boligmarkedet.
Arbeidet med regjeringens boligmelding er viktig. Utfordringene i dagens boligmarked står i kø. Men det er også mange som kan bidra til gode løsninger om beslutningstakerne er villige til å lytte til bransjeaktørene som kommer med erfaringer og fakta.
