Norges Bank hevet i dag styringsrenten med 0,25 prosent til 1,5 prosent, men senket samtidig rentebanen framover.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding.
Det siste året er styringsrenten satt opp, og pengepolitikken er blitt gradvis mindre ekspansiv. Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet. Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Det tilsier isolert sett en høyere rente. En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen. Prognosen for styringsrenten tilsier en litt mindre oppgang i renten enn i forrige rapport. Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har bidratt til nedjusteringen, skriver Norges Bank.
Positivt for husholdningene
Selv om renteutgiftene boliglånet på kort sikt blir høyere, vil den lavere rentebanen trolig bety at du kommer til å betale mindre enn det som ble forespeilet på samme tid i fjor.
– Med dagens heving til 1,5 prosent signaliserer Norges Bank nå at styringsrenten mest sannsynlig har nådd sitt toppnivå. For ett år siden var signalet at styringsrenten vil toppe ut med 2,25 prosent. Med dette overrasker Norges Bank husholdningene positivt. Det betyr at husholdningene på sikt kan belage seg på et lavere rentenivå enn man så for seg for ett års siden, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving. (se figur under)
– Dette kan bidra til høyere temperatur i boligmarkedet, men på den annen side vil en høy tilbudsside og klare utlånsrammer mest sannsynlig bidra til at markedsbalansen opprettholdes de nærmeste månedene. Dersom Finanstilsynets forslag om betydelige innstramminger i boliglånsforskriften gjennomføres, er det imidlertid mer sannsynlig at markedsbalansen forrykkes og utløser en priskorreksjon i 2020, sier Carl O. Geving.
Det knytter seg noe større spenning til utviklingen i oslomarkedet i året som kommer. Her er det utsikter til et noe mer presset marked i 2020 enn for landet for øvrig. sier Carl O. Geving.
