I Norge har alle ansatte i en virksomhet en lovpålagt rett til ferie. Ferieavviklingen og retten til antall dager ferie, følger kalenderåret. Vi er nå snart halvveis i 2021 og da også halvveis gjennom ferieåret, selv om de fleste av oss tar ut den største delen av sin ferie i sommermånedene. Avklaringen av når ferie skal tas ut, hvor mye som kan tas ut og hvor stor det av feriedager som kan overføres til neste år, kan imidlertid føre til utfordringer på arbeidsplassen.
Av: Elise Victoria Arnesen, advokat i Advokatfirmaet Henriksen & Co – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3 2021
I denne artikkelen tar vi en litt nærmere titt på ferieloven, dens klare rammer samt arbeidsgivers styringsrett når det gjelder tidspunkt og varighet på ferieavviklingen.
Innledning
Retten til ferie vokste frem på slutten av 1890-tallet, ved at typografer fikk fremforhandlet en rett til tre dager sommerferie pr år. Etter hvert satte flere frem krav om ferie, men først i 1919 fikk man den første lovfestede rett til en ferieuke pr år. I 1947 fikk man en lovfestet rett til tre uker ferie, hvorav to skulle være sammenhengende. Antall feriedager har etter dette utviklet seg videre, og dagens ferielov så dagens lys i 1988 – den gir i dag rammen for ansatte arbeidstakere sin rett til årlig ferieavvikling.
Det følger av ferieloven at alle arbeidstakere har rett til ferie. Dette omfatter både heltid- og deltidsansatte samt midlertidig ansatte.
Feriedager
Ferieloven legger minimumsrettighetene for arbeidstakers rett til ferie. Det er med andre ord anledning til å avtale ferierettigheter for den ansatte som gir større antall feriedager enn lovens utgangspunkt, men det er ikke tillatt for arbeidsgiver å innskrenke den lovfestede retten til ugunst for arbeidstaker. Ferielovens rettslige utgangspunkt er at alle ansatte har rett 25 virkedager ferie, jf. ferieloven § 5. Ordet «virkedager» kan forvirre, ved at loven beregner opp til 6 virkedager pr uke. Regnet i antall uker er det altså snakk om 4 uker og 1 dag ferie.
I tariffavtalen inngått mellom LO og NHO i 2000 ble «den femte ferieuken» bakt inn, slik at arbeidstakere med tariffavtale i dag har fem arbeidsuker ferie. Denne tariffavtalen har medført at også svært mange arbeidstakere uten tariffavtale i dag har en avtalefestet rett til fem uker ferie. For mange virksomheter uten tariffavtale har den femte ferieuken blitt en nødvendighet for at virksomheten skal kunne være konkurransedyktig i kampen om de best kvalifiserte arbeidstakerne. Som det fremgår av ovennevnte er det altså ikke lovfestet fem uker ferie, selv om et flertall av arbeidstakere i dag har en avtalefestet rett til fem uker ferie i sin ansettelsesavtale.
Det skal her også kort nevnes at arbeidstaker, fra det året man fyller 60, har rett på seks virkedager ekstra ferie pr. år.
Feriepenger
Det er ikke en uvanlig oppfatning at arbeidstakere i Norge har betalt ferie. For mange kan det nok oppleves slik, men det er som utgangspunkt ikke lønnet ferieavvikling i Norge. Det vi gjennom ferieloven imidlertid har rett til er at arbeidstaker gjennom arbeidsåret opparbeider seg en rett til feriepenger, jf. ferieloven § 4.
Gjennom ett kalenderår opparbeider arbeidstaker seg rett til feriepenger som utbetales i hovedferieperioden påfølgende år. Feriepengegrunnlaget beregnes ut fra mottatt arbeidsvederlag (lønn) og utgjør som utgangspunkt 10,2 % av arbeidsvederlaget, jf. ferieloven § 10.
Feriepenger skal som utgangspunkt utbetales siste lønningsdag før ferie avvikles, men dette er en regel tilnærmet ingen arbeidsgivere praktiserer. Normal praksis er at arbeidsgiver en gang pr år, stort sett enten i juni eller juli, gjør en samlet avregning av opptjente feriepenger opp mot trekk i lønn for den ansattes feriedager gjennom året og utbetaler dette samlet. Dette gjør det enklere for den ansatte å beregne sin inntekt gjennom året, uavhengig av når ferien rent faktisk avvikles. For mange, både arbeidstakere og arbeidsgivere, vil det kunne bli utfordrende å skulle avregne/motregne feriepenger mot antall feriedager pr måned gjennom året. Ferielovens formål er å sikre at arbeidstakers lønnsbortfall ved ferie kompenseres med feriepenger og en slik årlig avregning anses på denne bakgrunn ikke å være til ugunst for arbeidstaker og av den grunn kan lovens utgangspunkt fravikes.
Tidspunkt for ferieavvikling og arbeidsgivers styringsrett
Tidspunkt for ferieavvikling ligger som utgangspunkt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det finnes likevel noen rammer arbeidsgiver må forholde seg til. I tråd med ferieloven har arbeidstaker rett til minimum 3 uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden som løper fra 01. juni til 30. september samt at den lovfestede restferien på 7 virkedager kan arbeidstaker kreve avviklet under ett.
For å skape forutsigbarhet for alle parter har arbeidsgiver plikt til å fastsette tidspunkt for ferieavvikling for den enkelte ansatte senest to måneder før ferien skal avholdes. Det skal «særlige grunner» til for å fravike dette. Ferieavvikling skal drøftes mellom partene i god tid før hovedferieperioden, slik at arbeidsgiver får lagt feriekabalen. Det anbefales også at man drøfter ferieavvikling rundt påske- og juletid, da mange arbeidstakere gjerne ønsker å avvikle ferie i tilknytning til disse høytidene. Er arbeidsgiver da avhengig av at det er et minimum av ansatte på jobb, anbefales å sørge for drøfting og innspill god tid i forveien.
For noen arbeidsgivere vil det være hensiktsmessig at de ansatte avvikler ferie i jul- og/eller påskehøytiden f.eks. meglerkontor holdes stengt eller produksjonsdrift innstilles. En slik beslutning om styrt ferieavvikling ligger innenfor rammene av styringsretten og de ansatte må som utgangspunkt akseptere et slikt pålegg. Det er her å anbefale at arbeidsgiver å informere om slike behov og ønsker i god tid, slik at de ansatte kan innrette ferieavviklingen sin etter dette. Dersom arbeidsgiver for eksempel i oktober informerer de ansatte om at det skal holdes julestengt i romjulen og at alle ansatte må ta ut ferie, vil dette kunne skape konflikter, spesielt for ansatte som da har brukt alle sine feriedager for inneværende år.
For eiendomsmeglere er gjerne sommerhalvåret høysesong på arbeidsplassen og det anbefales av den grunn en god og åpen dialog rundt avvikling av hovedferien samt at arbeidsgiver er påpasselig med å legge til rette for at ansatte meglere får tatt ut sin hovedferie. Det er ingenting i veien for at hovedferien tas ut på andre tider av året enn hovedferieperioden, men det ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge arbeidstaker å akseptere dette – det må avtales mellom partene.
Arbeidstaker har rett til ferie, mens arbeidsgiver på sin side har en plikt til å sørge for at du faktisk tar ut den ferien loven og arbeidsavtalen legger opp til hvert år. Det kan, innenfor relativt strenger rammer, inngås skriftlig avtale om forskyving av ferie til påfølgende år, men denne retten begrenser seg til 12 virkedager, altså 2 ferieuker, jf. ferieloven § 7, 3. ledd.
Videre kan ansatte som ikke har opptjent fulle feriepengerettigheter foregående år motsette seg å avvikle full ferie, i den utstrekning feriepengene ikke dekker bortfall av lønn i feriefraværet, jf. ferieloven § 5, 5. ledd.
