Våren 2016 trer det i kraft endringer i anskaffelsesregelverket for nasjonale kjøp. Men vil endringene lede til forbedring og eventuelt for hvem?
Av: advokatfullmektig Marion Mee Aassved, Bing Hodneland advokatselskap DA
Endringene gjelder for nasjonale anskaffelser
Regjeringen ga i 2012 forenklingsutvalget i mandat å gi innspill til endringer som skulle forenkle og effektivere anskaffelsesregelverket. Utvalget la juni 2014 frem sine forslag. Utvalgets foreslåtte endringer gjelder for anskaffelser som kun er kunngjøringspliktige i Norge.
I praksis vil forslagene gjelde for vare- og tjenesteanskaffelser som har en estimert verdi under MNOK 1,55 (MNOK 1 for statlige virksomheter) og bygge- og anleggskontrakter under MNOK 39. Endringene som trolig får størst praktisk betydning trer i kraft våren 2016 og omfatter fri adgang til forhandlinger og økt mulighet for bruk av egenerklæring for å dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. I utgangspunktet er dette gode nyheter, men det kan reises spørsmål til om utvalget har gått for langt i sin endringsiver og gitt oppdragsgivere for mye frihet.
Kvalifikasjonskrav kan dokumenteres med egenerklæring
En positiv endring er etter vår vurdering forslaget om bruk av egenerklæring som dokumentasjon på at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskrav. Bruk av egenerklæringer som foreløpig bevis for at leverandøren er kvalifisert kan gjøre det lettere å inngi etterspurt dokumentasjon ved korte tilbudsfrister. Hensynet til likebehandling er ivaretatt ved at oppdragsgiver skal be valgte leverandør fremlegge dokumentasjon på at alle krav er oppfylt før kontrakt signeres. Etter dagens regelverk må dokumentasjon fremlegges av alle leverandører ved tilbudsinnlevering.
Full frihet i forhandlinger
Forslagene til forenklingsutvalget gir oppdragsgiver en stor grad av fleksibilitet, på bekostning av forutberegneligheten for leverandører. En konsekvens av endringene er at det innføres tilnærmet «frie tøyler» for oppdragsgiver ved bruk av forhandlinger ved gjennomføring av konkurranser. Oppdragsgiver vil etter de foreslåtte endringene gis rett til å kunne velge å forhandle med en eller flere leverandører på ethvert tidspunkt i anskaffelsesprosessen. Oppdragsgivers beslutning kan tas etter at tilbudene er kommet inn, og etter at oppdragsgiver har lest innholdet i tilbudene. Det er ikke gitt føringer for hvordan forhandlingene skal gjennomføres, ut over det at oppdragsgiver må kunne dokumentere viktige vurderinger (skriftlighet) og at leverandørene behandles likt.
Hvor reelt kravet til likebehandling blir når oppdragsgiver selv kan bestemme med hvem og når det skal forhandles, er diskutabelt. Det antas at det kan bli mer ressurskrevende for en forbigått leverandør å få opplysninger som gjør at han kan vurdere om det bør inngis klage på tildelingen av kontrakten.
Det enkle er ofte det vanskeligste
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har så langt i år behandlet 163 saker. I flere av sakene hvor det konstateres brudd på anskaffelsesreglene, er brudd på kravet til forutberegnelighet en gjenganger. Ofte konstateres brudd på grunnlag av at det oppdragsgiver sier de skal gjøre i konkurransegrunnlaget, ikke samsvarer med det oppdragsgiver faktisk gjør i konkurransen. Det synes derfor ikke som om vanskelig regelanvendelse er det mest utfordrende i en praktisk innkjøperhverdag.
For enkelt?
Selv om flere av de foreslåtte endringene synes fornuftige, vil enkelte kritikere hevde at oppdragsgivere gis for mye frihet i forhold til tidligere regler og at utvalget har gått for langt:
http://www.bygg.no/article/1209513
Etter vår erfaring vil en effektiv konkurranse kunne avholdes i de tilfeller oppdragsgiver har utforme et klart konkurransegrunnlag og en fornuftig kravspesifikasjon. Dette tilsier at også tildelingskriteriene står i forhold til anskaffelsen, er klart formulert, samt egnet til å si noe om prisen eller kvaliteten på det som anskaffes.
Vårt tips til en «enklere» anskaffelsesprosess for leverandørene er å stille spørsmål om opplysninger som er tvetydige, ufullstendige eller misvisende i konkurransegrunnlaget før tilbudsfristens utløp. Ved å stille gode spørsmål minsker behovet for etterfølgende forhandlinger, og det gjør at konkurransen blir mer oversiktlig. Selv etter endringene i regelverket vil trolig et klart og presist formulert konkurransegrunnlag med en godt gjennomarbeidet kravspesifikasjon, gir de mest kostnadseffektive og enkleste anskaffelsene, sett hen til tidsbruk og ressursbruk for begge parter i prosessen. For som det sies – det enkle er ofte det beste.
Først trykket i Eiendomsmegleren 1 2016
