Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Dette gjelder også boligmarkedet. Den norske boligmodellen forutsetter at alle har noenlunde lik adkomst til markedet, under like vilkår. Jeg ser på det som en grunnleggende rettighet for alle. Et av de forholdene som provoserer meg mest er derfor forskjellsbehandling.
Av: Kurt F. Buck, styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund
Boligmarkedet er utrolig spennende, og vi som jobber tett på er så heldig at vi får treffe svært mange forskjellige mennesker fra all verdens kulturer. Kundene har alle forskjellige behov basert på erfaring og kunnskap. De har alle forskjellig væremåte og fremtoning.
For den som ikke kjenner det norske bank- eller eiendomsmarkedet fra før, kan markedet som vi kjenner så godt by på ekstra utfordringer og gi grunnlag for stor usikkerhet. Hvis språket i tillegg er en utfordring, blir det ofte ekstra vanskelig for alle parter.
Vi har et ansvar
Som eiendomsmeglere, ansatte i bank, forsikring eller det offentlige, har vi alle et ansvar for å gi den informasjon og individuell oppfølging som skal til, for at alle får innpass i boligmarkedet på like vilkår. Jeg er usikker på om det er slik i dag. Jeg hører jevnlig kommentarer som gir meg grunn til å tro at ikke alle får de samme mulighetene.
Kommentarer som følge av irritasjon eller frustrasjon, knyttet til en gitt kunde eller kundegruppe, avslører av og til grunnleggende holdningsproblemer. I frustrasjonen over utfordringene som kan oppstå kommer av og til intolerante holdninger frem. Det rare er at man kanskje ikke alltid er bevisst på det. Man er kanskje blitt vant til å ordlegge seg slik, og noen steder glir det inn som en akseptert del av dagligtalen. Uverdige kommentarene om mennesker fra andre kulturer og bevisst eller ubevisst forskjellsbehandling av kunder. Dette er absolutt ikke noe særegent problem for vår bransje, det er heller et generelt samfunnsproblem.
Slik bør det ikke være! Ofte er det nok ikke gjennomtenkt, når man omtaler grupper på en nedsettende måte. Men det er alvorlig om man omtaler en gruppe kunder som et problem, og når man er grunnleggende negativ til grupper av mennesker. Vel, da er det faktisk helt uakseptabelt.
Jeg må innrømme at jeg ikke alltid konfronterer de som ordlegger seg uakseptabelt. Det er et vanskelig tema og det er lett for at det blir dårlig stemning av å ta det opp. Så lenge det sies med et smil, kan man få inntrykk av at det finnes en slags allment akseptert terskel for slike kommentarer og holdninger. Er det liksom greit da? For meg er det de små utsagnene og kommentarene som avslører forskjellsbehandling. Det avslører at man vurderer mennesker basert på gruppetilhørighet i stedet for som individ.
Intoleransen løser ikke noe
Man kan sikkert bli irritert og frustrert over språkproblemer og kulturforskjeller, men intoleranse løser ikke noe. Vi bør heller prioritere å hjelpe disse kundene som har litt ekstra behov for oppfølging. Vi bør ha stadig økt fokus på å tilby service som møter de individuelle behovene. Vi bør gå foran og legge ressurser i å sikre at vi har et inkluderende boligmarked tilgjengelig for alle.
Vi skal alltid snakke pent om kundene våre, og vi bør tilrettelegge tjenesten etter kundens behov. La oss være en foregangsbransje for et inkluderende samfunn, hvor alle har like muligheter, også til å eie egen bolig.
