Finanstilsynet foreslår at hovedpunktene i boliglånsforskriften videreføres fra 1. juni. De ønsker å stramme inn på bankenes fleksibilitet, men de dropper det særskilte Oslokravet om egenkapital til sekundærboliger.
Onsdag kom Finanstilsynets forslag til ny boliglånsforskrift. Forskriften skal revideres fra 1. juli, og dette er Finanstilsynets anbefaling til Finansdepartementet:
- Hoveddelene i boliglånsforskriften beholdes slik den er i dag – dette gjelder blant annet kravet til maks lån på 5 ganger inntekt
- Krav om 15 prosent egenkapital til boliglån beholdes
- Krav om 40 prosent egenkapital for lån til sekundærboliger droppes
- Bankene får mindre fleksibilitet ved utlån
NEF: Ikke overraskende, men bankene bør få mer fleksibilitet
NEFs Carl O. Geving er ikke overrasket over Finanstilsynets forslag, men tror de tar for hardt i:
– Det er ikke overraskende at Finanstilsynet ønsker strenge kreditregler, men det virker ikke som de har tatt inn over seg utviklingen i boligmarkedet når de nå foreslår nye innstramminger i bankenes fleksibilitet på landsbasis, kommenterer Carl O. Geving.
Han peker på at det var helt nødvendig å stramme til i 2017 for å dempe den eskalerende pris- og gjeldsveksten i pressområdene. Han viser til at NEF støttet den reviderte boliglånsforskriften med særkrav for Oslo, og at den har virket som tilsiktet. Det er nå mer nærliggende å vurdere noe større fleksibilitet for bankene – ikke mindre:
-Boliglånsforskriften har virket etter hensikten og har utløst en priskorreksjon som gjør at vi har nå en kontrollert prisutvikling i Oslo-regionen og andre pressområder. Selv om gjeldsveksten fortsatt er bekymringsfull, er det naturlig å vurdere en noe større fleksibilitet i bankenes utlånspraksis når boliglånsforskriften skal revideres.
-Nye innstramminger vil kunne utløse ny usikkerhet blant forbrukerne, med risiko for uheldige svingninger i boligmarkedet, sier Geving
Strammere utlånspraksis, men…
Det viktigste i forslaget til forskrift er egentlig at Finanstilsynet ikke ønsker å gjøre store endringer, til tross for endringer i boligprisene. De er mer bekymret for gjeldsveksten i befolkningen som sådan. I sitt brev til Finansdepartementet skriver Finanstilsynet:
«Finansdepartementets boliglånsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2017. Dette har bidratt til strammere utlånspraksis.»
Tilsynet peker på at det er kravet om maks lån på fem ganger bruttoinntekt som har rammet hardest:
«Det er først og fremst innføringen av krav om maksimal gjeldsbelastning på fem ganger bruttoinntekten som har bidratt til dette.»
Men dette kravet blir beholdt videre.
Les mer: Fem ganger inntekten – hvor mye kan du låne?
Bekymret for gjeldsveksten
For – selv med lavere boligprisstigning siste år har gjeldsveksten i befolkningen økt. Dette bekymrer Finanstilsynet, derfor beholdes fem-gangerkravet:
«Til tross for strammere utlånspraksis og omslaget i boligmarkedet, har veksten i husholdningenes gjeld holdt seg oppe. Gjelden vokser fortsatt mer enn husholdningenes inntekter, slik at gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå.», skriver Finanstilsynet.
Strammere fleksibilitet utenfor Oslo
I forslaget til ny forskrift foreslår Finanstilsynet at bankenes såkalte «fleksibilitetskvote» strammes inn fra 10 til 8 prosent for hele landet. Dette er kvoten for lån der bankene kan fravike kravene i forskriften. Oslo har etter gjeldende forskrift 8 prosent kvote. Nå innføres det i hele landet.
Dette tror ikke tilsynet vil få så stor betydning:
«Dette innebærer isolert sett noe strammere regulering for lån med panteobjekter utenfor Oslo, men ikke mye i lys av at kvoteutnyttelsen i dag ligger en del under maksimalgrensen.», skriver tilsynet i sitt brev til Finansdepartementet.
Ønsker å fjerner Oslo-kravet til sekundærboliger
Samtidig foreslår tilsynet å fjerne det spesielle kravet på 40 prosent egenkapital på lån til sekundærbolig som har vært i Oslo.
Bakgrunnen er at tilsynet egentlig ikke ønsker regler som baserer seg på geografi eller type objekt, skriver de i brevet til Finanstilsynet:
«Geografisk differensiering etter låntakers eller panteobjektets adresse, eller differensiering basert på om panteobjektet er låntakers primær- eller sekundærbolig, fanger ikke opp låntakers sårbarhet på en hensiktsmessig måte. Slik differensiering er derfor ikke i tråd med Finanstilsynets prinsipielle syn på forskriftens formål.»
Forslaget fra Finanstilsynet skal nå på høring, før Finansdepartementet kommer med sitt forslag litt senere i vår.
Hør Morten Baltzersen på Boligmarkedet
Finanstilsynets direktør kan du høre på NEFs konferanse Boligmarkedet 13. mars. Tema er: «Boligmarkedet – friskmeldt?» Meld deg på her!
