Etter henvendelse fra NEF har Finanstilsynet nyansert synet på hvilken status arvinger i offentlig dødsbo har i henhold til hvitvaskingsregelverket: Arvingene skal ikke lenger uten videre anses som reelle rettighetshavere. Tidligere har tilsynet, og dermed også bransjen, lagt til grunn
at arvingene i dødsbo under offentlig skifte skal anses som reelle rettighetshavere, og at PEP-statusen dermed må avklares. Etter at stadig flere opplevde at bostyrere i offentlig dødsbo satt seg på bakbeina og nektet å utlevere nødvendige opplysninger om arvingene, tok NEF kontakt med tingretten og spurte om det er riktig at bostyrer ikke kan utlevere disse opplysningene til eiendomsmegleren som har påtatt seg å selge avdødes eiendom. Tingretten skrev i et foreløpig svar til oss at: Bakgrunnen for spørsmålet er at Finanstilsynet har opplyst at ved vurderinger etter hvitvaskingsloven anses arvingene i et dødsbo under offentlig skifte som «reelle rettighetshaver» til avdødes fast eiendom. Dette samsvarer ikke arveloven og eksempelvis dekningsloven. Salg kan gjennomføres uten alle arvingenes medvirkning. Arvingene har i varierende grad kunnskap om hvordan avdøde har finansiert kjøpet. Det er heller ikke gitt at alle arvingene vil arve deler av kjøpesummen. For å vurdere spørsmålet nærmere, har vi behov for å vite mer om Finanstilsynets vurderinger og begrunnelse. NEF stilte derfor spørsmålet videre til Finanstilsynet. Ved brev av 18. september 2026 gir tilsynet uttrykk for å ville nyansere tidligere forståelse av regelverket. Finanstilsynet legger nå til grunn at arvinger i dødsboer under offentlig skifte først anses som reelle rettighetshavere etter hvitvaskingsloven § 14 første ledd bokstav e i de situasjoner hvor arvingene faktisk utøver reell innflytelse over boets disposisjoner i medhold av arveloven § 138. Etter denne bestemmelsen kan arvingene i dødsbo under offentlig skifte ved enighet binde både retten og bostyrer i beslutninger om forvaltning av boet og skiftet. Dette innebærer at arvingenes status som reelle



