Skatt på bolig er et tema som til stadig kommer opp i den offentlig debatten, og det kommer sikkert også være et av temaene som kommer på dagsorden i høstens kommunevalg.
Av: Carl O. Geving, adm.dir. Norges Eiendomsmeglerforbund
I desember 2014 overleverte Scheel-utvalget en utredning av det norske skattesystemet til finansminister Siv Jensen. Utvalget foreslo en betydelig skjerping av boligbeskatningen, blant annet at ligningsverdiene av primærbolig skulle økes fra 25 til 80 prosent av markedsverdi ved beregning av formuesskatten, og likestilles med sekundærbolig og næringseiendom. Utvalget forslo å innføre skatt på utleie av egen bolig, og anbefalte videre at den kommunale eiendomsskatten vurderes omgjort til en statlig eiendomsskatt som skulle sikre like regler for boligbeskatning over hele landet.
Forsvare den norske boligmodellen
Norges Eiendomsmeglerforbund forsvarte den norske boligmodellen i debatten om endringsforslagene. Vi påpekte at selveierskap har blitt vurdert som fordelaktig for både individet og samfunnet. Derfor har samfunnet stimulert befolkningens evne og lyst til å skaffe seg sin egen bolig. Moderat boligbeskatning og rentefradrag har stått sentralt i denne tenkningen. Resultatet er at 8 av 10 husholdninger eier sin egen bolig. Husholdningene har innrettet seg etter et skattesystem som har gitt økonomiske insentiver til kjøp av bolig. Kombinert med at mobiliteten i boligmarkedet er relativt god, har dette vært en sentral forutsetning for effektiv bosetting og sysselsetting i landet vårt.
Ikke på menyen
Allerede ved overrekkelsen av Scheel-utvalgets utredning slo Siv Jensen fast: «Boligskatt står ikke på denne regjeringens meny. Å øke boligskatten har ingen av de to partiene gått til valg på.» Statsminister Erna Solberg fulgte senere opp med å uttale til NTB: «Veldig mange kommuner i dette landet har skatt på eiendom. Det er en utfordring, fordi det er en skatt som ikke tar hensyn til betalingsevnen til den enkelte.
I byene blir det en skatt på toppen av veldig høye boligpriser». Senere understreket Solberg betydningen av den norske boligmodellen i et intervju med Aftenposten: «Norge har et veldig vellykket boligmarked som gir oss store, viktige velferdsvirkninger. Blant annet gir det lavere fattigdom blant eldre og mindre gettofisering fordi vi har mindre leiemarked og mer selveiere. Det er faktisk samfunnsøkonomisk veldig viktig, begge deler».
Senket eiendomsskatten
Siden har regjeringen blitt utvidet i to etapper. Holdningen til boligskatt ligger stadig fast. Regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet skjerpet formuesbeskatning av sekundærbolig, og skjermet primærboligen for økt skattetrykk. I tillegg tok regjeringen tatt tak i utfordringen med at stadig flere kommuner beskatter folk hus og hytter. Da Venstre kom inn i regjeringen ble det annonsert en ambisjon om å senke maksimal skattepromille for den kommunale eiendomsskatten fra 7 til 5 promille. Dette ble fulgt opp i forbindelse ved behandlingen av årets statsbudsjett, og skal gjennomføres fra budsjettåret 2020.
Så fikk vi Granavolden-plattformen med Kristelig Folkeparti på laget hvor regjeringen øker ambisjonen og slår fast at de vil jobbe for å redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille. I plattformen uttaler regjeringen: «Eiendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget».
Kritiske til boligpolitikken
Denne utviklingen har fått enkelte makroøkonomer til å rykke ut i mediene med kritikk av regjeringens skatte- og boligpolitikk. En av dem er sjeføkonom Harald Magnus Andreassen som mener at regjeringen overdriver hvor urettferdig og feil eiendomsskatten slår ut, og siteres slik i E24: «All skatt er ubehagelig, men det er ikke noe som tyder på at eiendomsskatten er skadelig. De som blir rammet av denne skatten usosialt er det lett å etablere tiltak for, sier sjeføkonomen, og trekker frem eksempelet der lavtlønnede enker eller enkemenn bor igjen i et dyrt hus.». Andreassen mener at regjeringen burde skrote dagens ordning for fradrag på gjeldsrenter på boliglånet, som han omtaler som en «alvorlig feiltilpasning i skattesystemet».
Grunnleggende i flere av makroøkonomenes resonnement er at de sammenligner kjøp av bolig med investeringer i aksjemarkedet, og de argumenterer med at en fordelaktig beskatning av bolig svekker folks investeringer i næringslivet.
Folks hjem
Det gir ingen mening å kategorisere primærboligen som et investeringsobjekt på linje med investeringer for avkastningsformål. Primærboligen er folks hjem. 8 av 10 husholdninger bruker mye av pengene sine på primærboligen fordi bokvalitet er en grunnleggende forutsetning for livskvalitet, yrkesdeltakelse, helse og velferd. For folk flest er det ikke et alternativ til boligkjøp å investere penger direkte i næringsvirksomhet eller gjennom kjøp av børsnoterte aksjer. Man har nok med å betjene boliggjeld, vedlikeholde boligen og bygge egenkapital for å kunne ta neste steg i boligmarkedet når livsfasen krever en annen bolig.
Man kan i noen grad forstå at økonomer sammenligner sekundærboliger med aksjeinvesteringer, men også her virker det som mer tradisjonelle økonomer har et skjevt bilde av boligmarkedet. De fleste steder er andelen sekundærboliger av den totale boligmassen moderat. NEF og Ambitas sekundærboliganalyse viser at selv i Oslo hvor andelen som eier bolig nr. 2 er størst, er det ikke mer enn 16 prosent sekundærboliger. Og en stor del av disse boligene dekker et temporært behov blant studenter, pendlere og andre som ikke ønsker å etablere seg med egen bolig i Oslo. Samtidig har regjeringen de senere årene gjort flere skattegrep for å favorisere investeringer i aksjer foran sekundærboliger.
Bedre enn i de fleste andre land
Den norske boligmodellen har fungert bedre enn modellen i de fleste land vi kan sammenligne oss med. Vi har en effektiv boligomsetning og folk flest bor bra. Det betyr enormt for yrkesdeltakelse, helse, sosial tilpasning, utdanningsnivå og mobiliteten i samfunnet. Reiser du til England som har høy eiendomsskatt er tilgjengeligheten til boliger lavere og bokvaliteten dårligere. Og du skal ikke lenger enn til Sverige for å finne større strukturelle utfordringer. Sverige har flytteskatten som tvinger eldre til å sitte på husene sine i stedet for å frigjøre dem for yngre kjøpere. Og Sverige har regulert markedet gjennom «hyresretten» som i dag kneler under etterspørselspresset fra vanlige folk som trenger en bolig.
Harald Magnus Andreassen vet bedre enn de fleste at det kan være krevende å lese det norske boligmarkedet. Han og hans likesinnede bør heve blikket fra teoretiske makroøkonomiske betraktninger, og sette seg bedre inn i hvordan den norske boligmodellen fungerer i det store bildet og hva den samlet sett betyr for vår velferd og folks økonomi. Det ville gitt en bedre debatt.
Hett tema til høsten
Til høsten er det kommunevalg. Et av temaene som kommer på dagsorden er kommunal eiendomsskatt. Selv om regjeringen gjennomfører ambisjonen om å senke maksimal skattepromille for den kommunale eiendomsskatten, er det fortsatt mange kommer som enten ikke beskatter boliger eller som tar en lavere skattepromille enn det taket regjeringen vil sette. Mange av disse kommunene vurderer å skjerpe den kommunale boligskatten. Debatten vil handle om finansiering av kommunale tjenester og effektiv drift av kommuner. I denne debatten blir det viktig å minne om hva som er grunnforutsetningene for den norske boligmodellen. Kommunal eiendomsskatt må ikke bli en sovepute for kommuner som kunne prioritert bedre og drevet mer effektivt til glede for alle innbyggerne.
