Norges Bank besluttet i dag å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent, men de signaliserte samtidig en langsommere renteoppgang en de tidligere har kommunisert.
Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en gradvis renteoppgang i årene fremover. Prognosen for styringsrenten er lite endret, men fallet i oljeprisen og svakere vekstutsikter internasjonalt taler for en litt langsommere renteoppgang enn i forrige rapport. Inflasjonen anslås å holde seg nær målet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres, skriver Norges Bank i en pressemelding.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i mars 2019, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Sterkere etterspørsel?
Forutsigbarhet er en avgjørende faktor for å opprettholde stabiliteten i boligmarkedet, og således er dagens beslutning om uendret rente en god julenyhet fra Norges Bank. Spørsmålet er om den endrede rentebanen vil øke etterspørselen etter lån og således også trekke boligprisene oppover.
– Norges Bank bekrefter folks forventninger når styringsrenten i dag holdes uendret. Forutsigbare lånekostnader er en viktig premiss for balansen i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
– Når Sentralbanken nå signaliserer en litt langsommere renteoppgang enn i forrige rapport, kan det på sikt bidra til en sterkere etterspørsel etter boliglån, men dersom de som varslet setter opp renten i mars vil det være i tråd med folks forventninger og trolig bidra til å opprettholde et stabilt boligmarked, sier Geving videre.
Øker kapitalbufferkravet
Samtidig øker Finansdepartementet det motsykliske kapitalbufferkravet for bankene fra 2 prosent til 2,5 prosent. Formålet med det motsykliske kapitalbufferkravet er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap, men det kan også medføre økte kostnader for bankene som de igjen skyver over på lånekundene. Dermed kan det medføre lavere vekst i gjeldsopptaket i husholdningene.
