Regjeringen har i dag fremmet forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven. Lovforslaget er mindre omfattende enn Eiendomsmeglingsutvalget innstilling fra 2021, men inneholder likevel viktige forslag til endringer.
NEF vil følge opp Regjeringens forslag når de skal behandles av Stortinget.
Les pressemelding fra NEF: Lukker noen smutthull i eiendomsmeglingsloven, men løser ikke alle problemer
og Prop. 41 L – Endringer i eiendomsmeglingsloven
Her oppsummeres de viktigste endringsforslagene:
Krav til egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere – større ansvar for foretakene
Etter NEFs oppfatning er det helt sentralt for tilliten til bransjen at eiendomsmeglere har god vandel og høy etisk standard. Etter vårt syn er det en svakhet ved gjeldende lov at det ikke gjøres noen egnethetsvurdering når fullmektiger skal tiltre. Det samme gjelder for oppgjørsmedhjelpere.
Departementet er enig i at eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere bør underlegges krav om egnethet, og at de som et ledd i dette må fremlegge politiattest. Departementet mener imidlertid at det ikke er nødvendig med en godkjenningsordning slik det i dag er for eiendomsmeglere og advokatfullmektiger all den tid eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere ikke skal ha personlige tillatelser fra Finanstilsynet. Etter departementets oppfatning er det mest naturlige utgangspunktet for en ny regulering for eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere de kravene som i dag gjelder for styremedlemmer, daglig leder og fagansvarlig etter eiendomsmeglingsloven § 2-9.
Lovforslaget innebærer derfor at foretaket og Finanstilsynet skal egnethetsvurdere eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere, og at foretaket vil få et løpende ansvar for å følge opp disse yrkesgruppene og treffe nødvendige tiltak bl.a. overfor ansatte som begår handlinger som kan gjøre dem uegnet. Manglende oppfølging eller tiltak fra foretaket vil følges opp av Finanstilsynet.
De foreslåtte reglene om innhenting av politiattest og melding til Finanstilsynet for egnethetsvurdering vil i utgangspunktet gjelde for ansettelser etter at lovendringene har trådt i kraft. Departementet presiserer imidlertid at dersom en person har mistet tillatelsen som eiendomsmegler, vil overgang til stilling som eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper være å anse som en ansettelse som krever egnethetsvurdering, selv om overgangen skjer innad i et foretak.
For å sikre at ikke uegnede, allerede ansatte eiendomsmeglerfullmektiger kan fortsette i stillingene på ubestemt tid, tar departementet sikte på å fastsette overgangsregler som innebærer at allerede ansatte eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere skal bli egnethetsvurdert av Finanstilsynet innen en viss tid etter ikrafttredelse av lovendringene.
Budregler:
Lovfesting av meglers plikter ved budgivningen
Meglers plikter ved budgivningen reguleres i dag av eiendomsmeglingsforskriften, og departementet foreslår at reglene flyttes til loven som ny § 6-8.
Krav til minste akseptfrist
Departementet er enig med Eiendomsmeglingsutvalget i at det er behov for regulering av akseptfrister, og at en slik regulering bør fremgå i forskrift. Departementet har bedt Finanstilsynet foreslå endringer i eiendomsmeglingsforskriften.
Forbud mot formidling av hemmelige bud
Departementet foreslår at dagens formidlingsforbud også skal omfatte bud med forbehold om at bud eller forbehold i bud skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
Håndtering av bud direkte til selger
Selv om NEF og Eiendomsmeglingsutvalget gikk inn for et forbud mot hemmelige bud, har både NEF og Eiendomsmeglingsutvalget pekt på at bud direkte til selger (kupping) kan bli mer utbredt om det innføres et forbud mot formidling av hemmelige bud, uten at man samtidig innfører regler for forhindrer direkte bud.
Departementet foreslår å lovfeste gjeldende forskriftsregel om at megler skal oppfordre selger til ikke å ta imot bud direkte fra budgivere, men henvise til megler. NEF kan ikke se at dette vil være tilstrekkelig for å forhindre kupping. NEF og utvalget har skissert en annen og bedre løsning, hvor selger som aksepterer et kuppebud skal gis en angrerett frem til kl. 12 første virkedag etter siste annonserte visning. Det vil gi eiendomsmegleren mulighet til å gjennomføre en budrunde, og være et effektivt hinder for kupping. Departementet har ikke tatt forslaget til følge begrunnet med at de ikke ønsker å gripe inn i avtalefriheten.
Kontroll av budgivers finansiering
Det foreslås en lovfestet plikt for oppdragstaker til å kontrollere budgivers finansiering før handel sluttes. Dersom slik kontroll ikke er foretatt, skal oppdragstaker gi selger skriftlig orientering om grunnen til dette, herunder mulige konsekvenser av at kontrollen ikke er foretatt.
Delt fagansvar
Det foreslås å overlate til styret i foretaket å vurdere om det er forsvarlig med delt fagansvar. Det foreslås mao at dagens krav om Finanatilsynets tillatelse til delt fagansvar oppheves. Det understrekes imidlertid at Finanstilsynet vil kunne gi pålegg om endring hvis tilsynet kommer til at delt fagansvar for flere filialer ikke er forsvarlig.
Overtredelsesgebyr
Departementet foreslår at Finanstilsynet skal få hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av vesentlige plikter eiendomsmeglingsforetaket har overfor sin oppdragsgiver, dennes motpart og øvrige interessenter, kravene til foretakets og ansattes og opplysningsplikten overfor Finanstilsynet.
Departementet begrunner forslaget med at overtredelse av disse bestemmelsene kan ha stor betydning for den som rammes, tilliten til eiendomshandel gjennom eiendomsmegler og for Finanstilsynets mulighet for å drive effektivt tilsyn.
