Landet er i en vanskelig situasjon som berører alle bransjer, også vår bransje. Dersom oppdragsmengden faller vesentlig i et eiendomsmeglingsforetak vil permiteringer kunne bli aktuelt. Flere av våre medlemmer kan bli berørt av dette i tiden som kommer. Det gjelder bestemte vilkår for permitering og gjennomføring av permitering.
Norges Eiendomsmeglerforbund har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Homble – Olsby, og har i den forbindelse innhentet et notat om fremgangsmåten ved eventuelle permitteringer.
Det har skjedd en stor utvikling i permitteringsreglene de siste dagene, og reglene er aktuelle for flere yrkesgrupper. Nedenfor følger en redegjørelse av de aktuelle reglene om permittering, med særlig fokus på temaer som er relevante for eiendomsmeglere.
Av: Ole Kristian Olsby, partner/advokat og advokatfullmektig Hanna Skjebstad Weigård i Advokatfirmaet Homble – Oslby.
Om permitteringsreglene
Permittering er aktuelt hvis arbeidsgiveren midlertidig har et redusert arbeidskraftsbehov. Permittering innebærer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet der arbeidstaker fritas midlertidig for sin arbeidsplikt, samtidig som bedriften fritas for sin lønnsplikt.
Permitteringsreglene er i hovedsak ulovfestede med unntak av permitteringslønnsloven. Reglene om permittering bygger i hovedsak på Hovedavtalen mellom LO og NHO og andre tariffavtaler. Regjeringen og et flertall i Stortinget har de siste dagene foreslått enkelte endringer i permitteringsreglene. Regjeringens forslag gjelder inntil 31. oktober 2020, mens Stortingets forslag gjelder inntil videre. Reglene er under utvikling, og kan endres i løpet av kort tid. Nedenfor redegjøres det for gjeldende regler med endringer som har kommet de siste dagene.
Vilkår for permittering
Arbeidsgiver må ha en saklig grunn, i form av midlertidig arbeidsmangel, som gjør det nødvendig å permittere arbeidstakere. Dette må være forhold som er knyttet til bedriften, ikke den ansatte. Forholdene må være midlertidige og kan for eksempel være ordremangel eller praktiske arbeidshindringer. For eiendomsmeglere vil manglende oppdrag kunne være en saklig grunn etter en konkret vurdering. Smittefrykt er i utgangspunktet ikke gyldig permitteringsgrunn.
Dersom arbeidsgiver vurderer å permittere ansatte, bør arbeidsgiver drøfte dette med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver bør vurdere om de har gjort det som rimelig kan forventes for å unngå permittering. Disse vurderingene og drøftingene bør nedtegnes skriftlig.
Vurdering av hvilke arbeidstakere som skal permitteres
Arbeidsgivere må ha saklig grunn for utvelgelse av arbeidstakere som skal permitteres. Arbeidsgiver bør sette opp objektive utvelgelseskriterier, for eksempel kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Kriteriene bør drøftes med en tillitsvalgt. Arbeidsgiver bør innhente informasjon om individuelle hensyn for å kunne dokumentere utvelgelsesprosessen, i den grad dette er praktisk mulig. For tariffbundet virksomhet vil ansiennitetsprinsippet stå sterkt.
Permitteringsvarsel
Arbeidstakere skal normalt ha varsel om permittering senest 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser kan to dagers varsel benyttes, men vi presiserer at dette er en snever unntaksregel. Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være en uforutsett hendelse, men dette må vurderes konkret. Arbeidstakeren har arbeidsplikt og krav på full lønn i varslingsperioden.
Permitteringsvarsel er ikke bindende og arbeidsgiver må ikke permittere ansatte som har fått permitteringsvarsel.
Permitteringsvarselet skal inneholde informasjon om permitteringens årsak, varslingsdato, dato for iverksettelse og permitteringens lengde, hvem som blir permittert, og om det er hel eller delvis permittering.
Permitteringsvarselet bør også inneholde opplysninger om hvorvidt det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen, den permittertes stillingsstørrelse og når den permitterte ble ansatt i bedriften.
Meldeplikt til NAV
Arbeidsgiver skal gi melding til NAV hvis minst 10 arbeidstakere vil bli permittert uten lønn, eller vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent, i mer enn fire uker.
Krav på permitteringslønn
Etter at varslingsperioden har utløpt og arbeidstaker har blitt permittert, skal arbeidsgiver betale permitteringslønn. Arbeidsgiver har normalt plikt til å betale lønn de 15 første dagene av permittering.
Et flertall på Stortinget la mandag 16. mars 2020 frem et forslag om at permitterte sikres full permitteringslønn til og med dag 20. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn ved permittering reduseres til to dager. Staten overtar ansvaret for å betale arbeidstaker permitteringslønn de siste 18 dagene. Arbeidsgiver må betale full permitteringslønn, også for inntekt over 6G, mens utbetalingen i perioden som dekkes av staten er begrenset til 6G.
Forslagene er forventet å tre i kraft 19. eller 20. mars 2020. For øyeblikket må derfor arbeidsgivere fremdeles betale permitteringslønn i 15 dager. For arbeidsgivere som allerede har permittert ansatte, vil de derfor måtte betale permitteringslønn frem til forslagene trer i kraft, men maks 15 dager.
Krav på dagpenger fra NAV
Etter permitteringslønnsperioden har arbeidstakere normalt rett til dagpenger fra NAV. Perioden arbeidstaker har rett til dagpenger ved permittering er begrenset til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder.
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra brutto arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermåneder, eller de siste 36 avsluttede kalendermåneder, dersom det gir et høyere grunnlag. Dagpengegrunnlaget kan ikke overstige 6G, eller kr 599 148 i en tolvmånedersperiode.
Arbeidstakere har normalt krav på opptil 62,4 % av inntektene opptil 6G. Arbeidstakere må betale skatt av dagpengene.
Inntekt som kan inkluderes i dagpengegrunnlaget er blant annet fastlønn, provisjonslønn og bonus som er direkte knyttet til innsatsen eller resultatene til arbeidstakeren. Eiendomsmeglerfullmektiger med garantert minstelønn vil ha krav på dagpenger basert på inntekt de siste tolv kalendermåneder, eller lengre tilbake dersom fullmektigen har startet tidligere enn dette. For nyansatte eiendomsmeglerfullmektiger som ikke har opparbeidet provisjon, vil de kun ha krav på dagpenger av minstelønnen.
Et flertall i Stortinget har den 16. mars 2020 foreslått at permitterte skal få dagpenger på 80 % av inntekter opptil 3G, og 62,4 % av inntekter mellom 3G og 6G. Det vil si at arbeidstakere som for eksempel har en årslønn på kr 500 000, vil få dagpenger som tilsvarer 80 % av kr 299 574, og 62,4 % av det resterende beløpet på kr 200 426.
Flertallet i Stortinget har også foreslått at inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger reduseres fra dagens 1,5G til 0,75G. Dette kan særlig være gunstig for eiendomsmeglerfullmektiger som kun har arbeidet noen få måneder.
Flertallet i Stortinget har også foreslått å midlertidig fjerne regelen om tre dagers ventetid før utbetaling av dagpenger for arbeidstakere som permitteres. I praksis betyr det at arbeidstakere kan få utbetalt dagpenger fra dagen etter utløpet av permitteringslønnsperioden.
En provisjon som eiendomsmegler som har opparbeidet seg før permitteringen starter, men som utbetales under permitteringen, vil ikke påvirke retten til utbetaling av dagpenger.
En eiendomsmegler kan få utbetalt eventuell provisjonslønn, som er opparbeidet i permitteringstiden, selv om vedkommende mottar dagpenger (ref. også nedenfor om hel eller delvis permittering). Arbeidstaker må uansett fylle ut og levere et meldekort for dagpenger hver 14. dag til NAV under permittering, som gir NAV grunnlag for å beregne hvor mye arbeidstaker skal få i dagpenger. I meldekortet skal arbeidstaker oppgi antallet timer som vedkommende har arbeidet i perioden som meldekortet gjelder for, og både ulønnet og lønnet arbeid skal oppgis. Inntektsgivende arbeid skal føres i den perioden arbeidet har blitt utført, selv om inntekten først kommer senere. Dette innebærer at eiendomsmegleres arbeidstimer med løpende oppdrag under permittering skal meldes i den perioden meldekortet gjelder for, selv om provisjonsutbetalingen mottas senere. Hvis arbeidstaker mottar lønn for flere timer enn vedkommende faktisk har jobbet, skal arbeidstaker også føre alle timene han/hun får lønn for. Arbeidede timer som er ført på meldekortet avgjør om arbeidstakeren har rett til dagpenger i perioden. Det avgjør også størrelsen på graderte dagpenger. Det foretas med andre ord trekk i dagpengeutbetalingen når arbeidstimene er utført, og ikke når selve utbetalingen kommer.
Hel og delvis permittering
Hel permittering betyr at arbeidstaker er fritatt helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten.
Ved delvis permittering forlenges permitteringslønnsperioden tilsvarende. Dersom arbeidsgivere skal betale permitteringslønn i to dager og arbeidstakeren permitteres 50 %, må arbeidsgiver betale permitteringslønn i fire dager.
Permitteringslønn skal ved delvis permittering utgjøre en prosentvis andel av en gjennomsnittlig ukelønn per uke. Permitteringslønnen kan utbetales i form av for eksempel provisjon eller fastlønn.
Etter permitteringslønnsperioden kan arbeidstaker gå over på graderte dagpenger. Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid er redusert med minst 50 % av vanlig arbeidstid. Flertallet i Stortinget har foreslått å redusere kravet til 40 %, dvs. at når forslaget trår i kraft, kan arbeidstakere som har 100 % stilling arbeide 60 % og fremdeles ha krav på dagpenger.
Etter permitteringsvarsel og i permitteringstiden
Arbeidstakere som har mottatt permitteringsvarsel må registrere seg som arbeidsledige hos NAV for å kunne søke om dagpenger. Permitterte arbeidstakere kan bli pålagt å søke eller akseptere nye stillinger.
Dersom arbeidsgiver i varslingsperioden får behov for å utsette permitteringstiden, kan arbeidsgiver gjøre dette. Arbeidstakere bør da få informasjon om hvor lenge ikraftsettelsen av permitteringen er utsatt. For eiendomsmeglere kan dette være aktuelt ved at starten av permitteringstiden tilpasses til når oppdragene er fullførte.
Under permitteringstiden kan arbeidstaker gjenoppta arbeidet i inntil seks uker. Det er ikke behov for nytt permitteringsvarsel og permitteringslønn ved fortsatt permittering etter dette. Arbeidstakere bør gis en til to dagers varsel dersom det er behov for å gjenoppta arbeidet. Eiendomsmeglere kan derfor inngå nye kortvarige oppdrag under permitteringsperioden. Dersom megleroppdraget varer lengre enn seks uker, må arbeidsgiver vurdere mulighetene for å bytte ansvarlig megler eller å avslutte permitteringen og la eiendomsmegleren fullføre oppdraget med krav på lønn eller provisjon etter arbeidsavtalen.
Et annet alternativ dersom det er behov for noe arbeidskraft, er at arbeidstaker blir permittert delvis. Arbeidstakere som har 100 % stilling kan for eksempel arbeide 20 % eller 30 % og motta graderte dagpenger. Stillingen må til enhver tid være redusert med minst 50 % (40 % med nye regler) for at arbeidstakeren skal ha krav på dagpenger.
Hvilken stillingsprosent eiendomsmeglere bør ha ved delvis permittering vil kunne variere. Dersom en eiendomsmegler for eksempel gjennomsnittlig har fire løpende oppdrag hver uke som utgjør omtrent en 100 % stilling, og det forventes at eiendomsmegleren vil ha to løpende oppdrag hver uke fremover, bør stillingen reduseres med minst 50 %. Det vil si at en eiendomsmegler også kan permitteres selv om vedkommende har løpende oppdrag i tiden fremover. Arbeidsgiver må i slike tilfeller foreta en beregning av arbeidsmengden tilknyttet de kommende oppdragene for arbeidstakeren, og i hvor stor grad behovet for arbeidstakerens arbeidskraft er redusert. I utgangspunktet bør arbeidsgiver også kunne se på det totale oppdragsnivået i virksomheten under ett, og deretter fordele de løpende oppdragene på enkelte arbeidstakere slik det vurderes som hensiktsmessig. Dette betyr også at de løpende oppdragene til ansvarlige meglere i prinsippet kan omdisponeres og overføres til andre ansatte eiendomsmeglere, såfremt dette ikke hindres av kontraktsforpliktelser i avtaleforholdet mellom den ansvarlige megleren og kunden eller av kontraktsvilkår i interne avtaler mellom eiendomsmegleren og arbeidsgiver/selskapet.
Uansett hvilken ordning som velges i permitteringstiden, må arbeidstakeren som nevnt fylle ut meldekort hver 14. dag der arbeidstakeren oppgir hvor mange timer som er arbeidet den siste perioden. Dersom arbeidstakeren har arbeidet flere timer enn det stillingsprosenten tilsier, vil dagpengene justeres tilsvarende. Dersom arbeidstakeren har arbeidet mindre enn stillingsprosenten tilsier, vil arbeidstakeren derimot ikke få økte dagpenger. Det kan derfor være fordelaktig for arbeidstaker med en lavere stillingsprosent for å unngå å miste dagpenger.
Etter at angitt permitteringstid er over, plikter arbeidstaker å møte opp på arbeid. Dersom permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker vanligvis måtte møte på arbeid igjen i løpet av en/to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.
Trenger du råd?
Dersom du trenger konkret bistand har NEF et samarbeide med Homble Olsby advokatfirma as om gir deg som NEF medlem dedikert rådgivning til rabattert pris.
Les mer her.
