FT_LOGO_RGB

Tydelig nedgang i samlet gjeldsgrad

Årets boliglånsundersøkelse fra Finanstilsynet viser en tydelig nedgang i samlet gjeldsgrad (gjeld i prosent av brutto årsinntekt) for låntakere som tar opp nye boliglån.

Samlet gjeldsgrad er 326 prosent i årets undersøkelse, ned fra 347 prosent i fjor. Undersøkelsen viser også at en lavere andel av utlånsvolumet innvilges til låntakere med høy gjeldsgrad. Nivået er likevel fortsatt høyt. Samtidig innvilges en noe større andel av utlånsvolumet til låntakere med svak likviditet etter rentestresset i utlånsforskriften.

–  En mindre andel av nye boliglån innvilges i årets undersøkelse til låntakere med høy samlet gjeld i forhold til inntekt. Samtidig har rentenivået økt kraftig de siste par årene, og lånekostnadene for nye boliglån har økt vesentlig i prosent av brutto inntekt. Mange låntakere er sårbare for gjeldsproblemer ved bortfall av inntekt eller økte utgifter, sier konstituert direktør for digitalisering og analyse Knut Haugan i en pressemelding.

– Viktig å videreføre boliglånsreguleringen

Undersøkelsen viser videre at innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad i 2017 medførte et betydelig fall i andelen nye boliglån gitt til låntakere med samlet gjeld over 5 ganger inntekt. I årets undersøkelse går andelen ned til 2 prosent, etter å ha ligget mellom 4 og 6 prosent fra 2017 til 2022. 

Carl O. Geving – Foto: Jonas Karlsen

Boliglånsreguleringen har bidratt til å begrense boligprisveksten og under lavrenteregime. De fleste husholdninger takler dagens høye rentenivå, og vi er ikke bekymret for et dypt fall i boligpriser selv om kjøpekraften og låneevnen er svekket. Vi er mer bekymret for en prisrekyl som følge av svært lav tilførsel av nybygde boliger. Derfor er det viktig å videreføre boliglånsreguleringen som buffer mot en fremtidig opplåningsbølge når renten faller og markedet blir preget av tilbudsunderskudd, sier administrerende direktør i Norge Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Det er imidlertid en fin anledning til å justere utlånsforskriften nå som det er kjøpers marked. Egenkapitalkravet bør kunne byttes bort mot fastrenteavtale for førstegangskjøpere med god betjeningsevne. Det vil eliminere renterisikoen, og gi førstegangskjøpere innpass i boligmarkedet på sunne vilkår, sier Geving videre.

Del artikkel