Les NEFs høringssvar på den åpne høring i Stortingets finanskomité onsdag 14. oktober 2026
Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om 130.000 nye boliger. Det er et mål vi støtter fullt ut.
Problemet er at skattepolitikken trekker i motsatt retning.
Boligbyggingen er fortsatt på et historisk lavt nivå, samtidig som leiemarkedet preges av omfattende nedsalg av utleieboliger. Færre utleieboliger gir høyere leiepriser og gjør det vanskeligere å finne bolig. Boligbeskatningen er en viktig del av forklaringen.
De siste årene har skattebelastningen på bolig økt betydelig. Såkalte «dyre» primærboliger skattlegges hardere enn før, sekundærboliger verdsettes til 100 prosent av beregnet markedsverdi i formuesskatten, og den nye verdsettelsesmodellen har gitt store utslag i pressområdene. Samtidig har kommunal eiendomsskatt, avgifter, gebyrer, renter og energi-, drifts- og vedlikeholdskostnader løftet bokostnadene kraftig.
Summen er en politikk som gjør det mindre attraktivt å eie, bygge og leie ut boliger på et tidspunkt hvor Norge trenger det motsatte.
En fersk SSB-rapport viser at provenyet fra formuesskatten økte fra om lag 21 milliarder kroner til om lag 34 milliarder kroner som følge av endringer i perioden 2021–2025. Når en stor del av nordmenns formue er plassert i bolig, illustrerer tallene hvordan bolig er blitt en stadig viktigere skattekilde. Fra 2026 er boligbeskatningen ytterligere skjerpet gjennom ny verdsettelsesmodell.
Fra 2027 kan situasjonen bli enda mer alvorlig dersom regjeringen følger opp Skattekommisjonens forslag om å avvikle verdsettelsesrabatter og i større grad behandle bolig som andre kapitalobjekter. En slik omlegging kan gi betydelige utslag i et marked som allerede er presset. Vi oppfordrer alle stortingspartiene til å vurdere konsekvensene for boligforsyning, nybygging, leiemarked, mobilitet og husholdningenes bokostnader nøye. Skattekommisjonens forslag bør vurderes mot spørsmål som:
- Hvordan påvirkes husholdningenes evne og vilje til å kjøpe ny bolig?
- Hvordan påvirkes forhåndssalg og finansiering av boligprosjekter?
- Hvordan påvirkes tilbudet av private utleieboliger?
- Hvordan påvirkes flytting knyttet til arbeid, utdanning, alder og livsfaser?
- Hvordan påvirkes investeringer i vedlikehold, rehabilitering og energieffektivisering?
- Hvordan påvirkes norsk økonomi av hardere boligbeskatning
Finansminister Jens Stoltenberg har signalisert sympati for prinsippet om brede skattegrunnlag uten rabatter, i tråd med skattekommisjonens forslag. Kommer slike grep på toppen av de senere års skatteskjerpelser, risikerer vi ytterligere fall i boligbyggingen og fortsatt nedsalg i leiemarkedet. Resultatet kan bli færre boliger, færre utleieboliger og høyere bokostnader.
Det blir rett og slett vanskelig å nå boligmålene når finansministeren trekker i motsatt retning av boligministeren.
Regjeringen erkjenner i nasjonalbudsjettet for 2027 at oppgangen i boligbyggingen er skjøvet ytterligere frem i tid. Finansdepartementet anslår nå at boliginvesteringene vil falle med 0,4 prosent i år. Investeringene vil ligge på et stabilt lavt nivå gjennom 2027, nedjustert til 3,8 prosent. Til sammenligning var regjeringen svært optimistisk for ett år siden, med vekstanslag på henholdsvis 11,7 prosent for 2026 og 11,9 prosent for 2027.
Skal målet om 130.000 nye boliger nås, må det bli mer attraktivt å investere i både eie- og leieboliger.
Tiden er overmoden for å stimulere investeringer i utleiemarkedet. Signaler om nye innstramminger trekker i motsatt retning. Når investorene forsvinner, svekkes også etterspørselen etter nyboliger, og færre prosjekter blir lønnsomme å sette i gang. Utviklingen har pågått i flere år, og prognosene tilsier at den vil fortsette i minst 2-3 år uten politiske grep. Et godt virkemiddel for å snu den negative trenden relativt raskt vil være å redusere formuesskatten på sekundærboliger.
Fortsetter dagens utvikling, vil boligmangelen forsterkes de kommende årene. Regningen sendes til unge, førstegangskjøpere og leietakere, og norske storbyer risikerer boligkriser som vi allerede ser flere steder i Europa.
