Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Det kan også få konsekvenser på boligmarkedet framover.
Her er de viktigste områdene i forslag til statsbudsjettet som berører boligmarkedet kommentert av adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Boligrenta: I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2020 er bruken av oljeinntekter redusert med 0,2 prosentenheter fra 2019.
– Statsbudsjettet med en negativ budsjettimpuls øker sannsynligheten for at styringsrenten skal ned neste gang den justeres. Internasjonale forhold trekker klart i retning av lavere renter. Dermed kan husholdningene puste lette ut. De har tålt sentralbankens rentehevinger fra 0,5 til 1,5 prosent fint, og kan nå forvente en lavere rente på sikt enn det man så for seg for ett års siden da statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram.
Bompengepakken: I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale er det foreslått totalt 5,4 milliarder kroner til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange og reduserte bompenger i de ni største byområdene. Det er en økning på 1,7 milliarder kroner fra saldert budsjett i 2019.
– Når det gjelder de store byutviklingsprosjektene er det altså satt av midler til å øke det statlige bidraget betydelig for å få fart på gjennomføringen av kollektivutbyggingen. For prosjekter som Bybanen i Bergen og Fornebubanen i Oslo kan dette få stor betydning, litt avhengig av hvordan samarbeidet blir mellom stat og kommune om finansieringen. Fremdriften i disse kollektivprosjektene har stor innvirkning på by- og boligutviklingen i pressområdene. Det vil påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel og begrense boligprispresset på sikt. Manglende finansiering har tidligere skapt store utfordringer i disse prosjektene.
Eiendomsskatten: Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.
– Det er nok et skritt i riktig retning når regjeringen foreslår å senke den maksimale eiendomsskattesatsen fra fem til fire promille fra 2021, men det er et stort paradoks at mange kommuner undergraver dette. Oslo kommune går lengst i å omgå regjeringens politikk, når byrådet legger opp til å redusere bunnfradraget fra 4,6 til 4 millioner kroner. Mange boligeiere med lav inntekt vil få en ugrei skatteskjerping på hjemmet sitt, samtidig som sekundærboliger som eies av privatpersoner eller utleieselskaper for utleieformål ikke beskattes. Det er uheldig at store kommuner som Oslo, Bergen og Trondheim ikke er i synk med regjeringens overordnede politikk, fordi det rammer husholdningene så skjevt. Når regjeringen vil kompensere kommunene for bortfall av eiendomsskatt, bør kommunene finne løsninger som kommer boligeierne til gode.
Studentboliger: Det satses videre på studentboliger med en økning på inntil 2200 boliger.
– Det er positivt, selv om utviklingen går med veldig små skritt i forhold til studentmassen og behovet for studentboliger.
Sosial boligpolitikk: Det foreslås økt bostøtte til vanskeligstilte for redusere barnefattigdom.
– Dette er et svært viktig tiltak. Vi er samtidig glad for at regjeringen har varslet at de vil legge fram en stortingsmelding om sosial boligpolitikk i 2020. Dette er et viktig område å utrede i en tid hvor forskjellene mellom innbyggere flest og de fattigste øker.
Ingen endringer: Det forslås ingen endringer som påvirker rentefradraget. Dette er bra for alle husholdninger som har boliglån og det er bra for boligmarkedet.
Det er for øvrig som forventet at regjeringen viderefører BSU og dokumentavgift uendret.
