Pressemelding fra Norges Eiendomsmeglerforbund 28. august 2023
Unge som vil ha en framtid i Oslos boligmarked, bør kjenne sin besøkelsestid nå.
– Stemmer man på et parti som har en troverdig plan for å løse Oslos boligkrise og regulere nok boliger som unge har råd til, vil man øke sin sjanse til å komme inn i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.
– Det første skrittet for å løse Oslos boligkrise må være å trekke ut proppen i systemet. Leilighetsnormen er en av de største flaskehalsene for en god boligutvikling i Oslo. Det er ikke nødvendig å fjerne leilighetsnormen, men det er nødvendig å revidere den slik at det blir mulig å regulere og bygge boliger av en størrelse og pris som møter behovet til unge som sliter med å finne en løsning i dagens boligmarked, sier Carl O. Geving.
Forskning viser at bolig og eierskap er en sentral faktor i nordmenns velferd, fordi det påvirker folks utfall når det gjelder utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Derfor har den norske eierlinjen vært en suksess. Nå er situasjonen i ferd med å endre seg i hovedstaden. NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse har aldri registrert færre førstegangskjøpere i Oslo enn i første halvår 2023, og utsiktene for førstegangskjøpere er dårligere enn på lenge. Faktum er at en økende andel unge, både singel- og parhusholdninger, faller utenfor fordi tilgangen på rimelige førstegangsboliger er lavere enn noen gang.
Hovedårsaken til boligkrisen i Oslo er at det reguleres og bygges for få boliger til en størrelse og pris unge kan ha råd til, og kommunens leilighetsnorm er proppen i systemet som kommunepolitikerne har fullstendig kontroll over. Alternative kjøpsmodeller og tredje boligsektor hvor noen få hjelpes fram i køen av boligsøkende, løser ikke Oslos boligkrise. Den kan bare løses ved at utbyggingstakten økes kraftig og sikrer en fordeling av boligstørrelser som tar hensyn til at førstegangsetablerere har lavere kjøpekraft.
NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse har også gjort en analyse av leilighetsnormens virkning målt mot formålet. Leilighetsnormens intensjoner var de beste da den ble innført i 2007, men med tiden har rigide regler for fordeling av boligstørrelser i nye boligbyggeprosjekter virket mot sin hensikt.
Rapport om leilighetsnormen (saken fortsetter under)
Hovedformålet med normen var å sikre flere større leiligheter egnet for barnefamilier, og med det øke andelen småbarnsfamilier i indre by. Resultatet har imidlertid blitt at unge med moderat økonomi er presset ut til fordel for en sterk økning i andelen kjøpesterke par uten hjemmeboende barn. Andelen småbarnsfamilier er uendret.
Hovedvekten av den sterke befolkningsveksten de siste tiårene har kommet i Oslos indre by. Selv om hensikten med leilighetsnormen har vært å bidra til en mer variert befolkningssammensetning og motvirke trenden med at småbarnsfamilier flytter ut av Oslo før skolealder, har normen først og fremst bidratt til å gjøre Oslo til en dyrere og mindre tilgjengelig by for unge i etableringsfasen. Paradoksalt nok har det blitt bygget færre boliger på grunn av leilighetsnormens størrelseskrav, som dermed har forsterket boligmangelen i Oslo. Og normen har i tillegg overslag til ytre by hvor det også reguleres større og dyrere boliger enn mange unge har råd til.
- Leilighetsnormen bidrar til å forsterke boligmangelen og prisveksten i Oslo, fordi det har blitt bygget færre boliger på grunn av normens størrelseskrav. Tilgangen på mindre boliger med lav enhetspris er sterkt redusert. Leilighetsnormen i sin rigide form er en propp i systemet som gjør at Oslo er i ferd med å bli utilgjengelig for folk med normalt arbeid og alminnelig inntekt, sier Carl O. Geving.
- Små boliger fra tiden før leilighetsnormen er svært populære, men også uforholdsmessig dyre fordi prisene presses opp når mange konkurrerer om et veldig begrenset antall boliger. På denne måten øker forskjellene mellom de som er innenfor og de som faller utenfor boligmarkedet. For mange unge har foreldrehjelp vært redningsplanken i boligmarkedet. Med dagens høye rentenivå er det grunn til å anta at færre foreldre vil kunne hjelpe barna sine inn i boligmarkedet, sier Carl O. Geving.
NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk analyse har analysert leilighetsnormens effekt på boligmassen i Oslo, og vi har studert Oslos befolkningsstatistikk for å avdekke hvordan befolkningssammensetningen har endret seg i årene etter leilighetsnormen.
Funnene oppsummeres her:
- I perioden 2008-2022 har befolkningssammensetningen i indre by endret seg slik: https://www.oslo.kommune.no/statistikk/befolkning/husholdninger/
- Singel-husholdninger: Nedgang fra 69,1 til 54,9 prosent
- Par uten hjemmeboende barn: Oppgang fra 13,2 til 21 prosent
- Husholdninger med små barn: Nedgang fra 9 til 8,9 prosent
- Husholdninger med store barn: Oppgang fra 4,6 til 6,2 prosent
- Andelen leiligheter under 35 m2 har falt markant i de fire bydelene som er omfattet av leilighetsnormen etter 2007 (Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen).
- Andelen leiligheter under 35 m2 har falt moderat også i bydeler som ikke er omfattet av leilighetsnormen. Dette indikerer at normen binder boligbygging i hele byen. Nedgangen i indre by er altså ikke kompensert med økt bygging under 35 m2 i øvrige bydeler.
- Etter leilighetsnormen er det bygget forholdsmessig mange små leiligheter rett over normens minstekrav på 35 m2. Trenden gjelder alle bydeler, og er en indikasjon på sterk etterspørsel etter små og rimelige ett og toroms leiligheter.
- Etter leilighetsnormen er det bygger aller flest leiligheter på 40-50 m2, dernest leiligheter på over 80 m2 hvor økningen er tydeligst i bydelene omfattet av leilighetsnormen.
Analysen viser at leilighetsnormen ikke tjener sitt formål, samtidig som den har utilsiktede effekter.
For flere kommentarer kontakt:
Carl O. Geving, administrerende direktør – 91582454
Svein Strømnes, kommunikasjonsdirektør – 93094191
