Av: Bård Bømark, Gunnar Krogsveen, Peder Normann Raknes – Æresmedlemmer i NEF – innlegget ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 6 2021
I forbindelse med gjenoppbyggingen av landet etter krigen ble boligmarkedet sterkt regulert. I 1946 vedtok Stortinget å opprette en statlig kredittinstitusjon for boligbygging, Statens Husbank. Samtidig ble en landsdekkende organisasjon for boligbygging, Norske Boligbyggelags Landsforbund, etablert.
Disse grepene skulle gi boligbygging offentlig drahjelp, og de virket.
Samtidig var det politiske flertallet enig om at det var en målsetting at flest mulig skulle bli selveiere. Enigheten fordret imidlertid kontrolltiltak, både for boliger tilknyttet borettslag og for privateide boliger.
Mekanismer for prisreguleringer ble innført.
Utover 1960 og 1970 tallet økte mobiliteten i befolkningen, og prisreguleringen ble etter hvert oppfattet som en hemsko. De som flyttet fikk ikke ut full verdi av boligen som skulle selges, men måtte ofte betale ny-verdi for boligen som skulle kjøpes.
Mot slutten av 1970 årene ble forskjellen på boligpolitikk mellom venstresiden og høyresiden mer og mer synlig.
Kåre Willoch avløste Brundtlands arbeiderpartiregjering høsten 1981. Hans regjering la i mars 1982 frem en rekke proposisjoner om endringer av boliglovgivningen. Eksempler er: Det ble lovlig å seksjonere boliger med mer enn 4 leiligheter, prisreguleringen i private borettslag opphørte, prisreguleringen for boliger tilknyttet den organiserte boligkooperasjonen ble liberalisert.
Etter at protestene hadde lagt seg, viste det seg at omstillingen gikk helt fint. I dag er det ingen stor prinsipiell forskjell mellom eierleiligheter, private borettslag eller borettslag tilknyttet boligkooperasjonen.
Hva var det Kåre Willoch så i sin krystallkule utover 1960 og 1970 tallet – og som gjorde at noe av det første han gjorde som statsminister var å «slippe boligmarkedet fritt»?
Willoch var liberal. Han hadde tro på at mennesker i all hovedsak var rasjonelle, og tok gode valg. Ofte med et bedre resultat enn om det offentlige skulle ta valgene for dem.
Bolig og eiendomsmarkedet var overmodent for deregulering.
De fleste av dagens eiendomsmeglere har vel knapt hørt om pristakstplikt. Tenk deg at det skulle dukke opp 3 menn, (det var menn) politisk oppnevnt av kommunestyret, i leiligheten din når du skulle selge. Denne prisnemnda fastsatte høyeste lovlige salgspris for leiligheten. Og ubebygde tomter.
Et system som medførte uryddige forhold, fristet til omgåelser, og var et direkte hinder for et fungerende marked.
Willoch var en pådriver for å få en slutt på dette, og klarte det. Men måtte kjempe en politisk kamp for å lykkes. Kjøpere, selgere og meglere har mye å takke Willoch for.
Hans regjering gjorde det også mulig å ha åpne butikker etter kl 17. Det er bedre med åpningslov enn en lukkningslov. Veldig bra også for sultne meglere på vei hjem i kveldinga…..
Det er viktig å kjenne sin historie for å finne gode løsninger for fremtiden. Vi «gammelmeglerne» er opptatt av dette, og at dagens meglere ikke må ta et fritt marked for en selvfølge.
Næringspolitikk er faktisk viktig for vår bransje.
Derfor bør du engasjere deg og delta når NEF innbyr til aktiviteter.
Kåre Willochs bortgang er en god anledning til å minne om dette. Og samtidig takke han for de nødvendige endringene han fikk vedtatt.
