Hvordan skape fremtidsrettede og fleksible boliger?

I dag tas det for gitt at boliger skal være fleksible. Det må være mulig å endre planløsning og snu seg rundt når familien vokser eller krymper. Enten boenheten er stor eller liten og kompakt, må det gå an å bruke den på flere måter.

• Av: Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Monn Interior Architects – Artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3 2022

Boligbyggingens historie er lærerik.  Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) ble etablert i 1945 som et svar på etterkrigstidens omfattende boligbygging. Da var mantraet smarte løsninger og arealeffektivitet. På 70-tallet ble fleksible boliger et mål, ikke minst fordi bladet Bonytt hadde en veldig tydelig stemme. Nye byggemåter ble introdusert, og disse åpnet for endrede løsninger, ofte med inspirasjon fra blant annet Japan.

I vår tid har utviklingen gjort en ny dreining.  Kvadratmeter koster, og det har ført til at boligene krymper i størrelse. Før tusenårsskiftet var en typisk treroms leilighet rundt 80 kvm, i dag kan den være under 50 kvm. Behovet for smarte og arealeffektive løsninger er viktigere enn noen gang.

Hensynet til miljø og bærekraft spiller også inn. Skal vi redusere avfallsmengden knyttet til ombygging, må det være mulig å forandre planløsningen uten omfattende riving og store investeringer.  Den siste tiden har vi i tillegg fått enda en utfordring: materialpriser som fyker i været. Å leie håndverkere og å kjøpe materialer har blitt enda dyrere.

Virkemidlene for å gjøre en bolig fleksibel er mange, og vi må arbeide ut fra to forskjellige perspektiver: Boligen må kunne brukes på ulike måter i det daglige, og den må kunne justeres når beboernes behov over tid forandrer seg. Det skal ikke være nødvendig å flytte når livssituasjonen endrer seg.

1. Sømløse overganger  

Planløsningen er den viktigste nøkkelen til fleksibilitet. Velger du å flytte lettvegger, betyr det ombygging, håndverkere og kostnader. Det er langt enklere å ta høyde for forandring helt fra dag 1, og det er fullt mulig å innrette seg slik at et rom kan endre størrelse avhengig av bruksmåten. Sømløse overganger gir en form for fleksibilitet som står seg over tid.

Vi kan se på leiligheten som et tomt skall der veggene til bad og toalett er det eneste som ligger fast. Ved hjelp av store skyve- eller foldedører kan du åpne opp eller snevre inn. Kjøkkenet kan dermed gjøres både åpent og lukket. Når det lages mat, stenges dørene. Det samme skjer når du ønsker et stille hjemmekontor i stuen. Er det fest med mye folk, åpnes alt opp og rommet og romfølelsen utvides.

På denne måten sikrer du at hele boarealet er i bruk mesteparten av tiden. Du unngår at dyrt areal blir stående ubrukt, og du oppnår maksimal utnyttelse. Sovealkoven i ettromsleiligheter er et godt eksempel. Vanligvis er den bygget som en halvåpen soveavdeling med en tett vegg mot oppholdsdelen av stuen. En fleksibel vegg gir åpen løsning på dagtid og alkove om natten. Arealeffektiviteten kan sikres ytterligere ved hjelp av en skapseng. Ingen ser spor av den når den ikke er i bruk. Den fremstår som fullintegrert i oppholdsarealet.

De elegante glassdørene mellom stue og kjøkken utvider bruksmulighetene og fungerer dessuten som et blikkfang i leiligheten. (Foto: Filippa Tredal)

• Stil

Sømløse overganger forutsetter en helhetlig stil og gjennomførte materialvalg. Det må være visuelt og estetisk samsvar mellom de ulike delene av boarealet både når løsningene holdes åpne og når de lukkes igjen.

I praksis betyr dette at du bør utvikle et helhetlig konsept eller en overordnet stil for boligen. Konseptet bør omfatte fargepalett, materialer, gulv og eventuelle produkter til kjøkken og garderobe. Det er f.eks. viktig at du velger samme gulv i hele leiligheten.  Gjennomgående bruk av parkett gir et harmonisk uttrykk, og dersom du er tøff nok, vil farget linoleum i alle rom bli et opplagt blikkfang.

Det samme gjelder fargebruken. Vi snakker ikke nødvendigvis om bare hvite vegger eller samme farge i alle rom, men om ulike nyanser som til sammen gir tilstrekkelig variasjon, f.eks. nyanser av blågrønt. Alternativt kan du velge ulike farger som matcher hverandre slik at veggene både snakker sammen og gir nødvendig kontrasteffekt.

• Belysning

Belysningsplanen må være utformet slik at den åpner nye muligheter for lyssetting. Eksempelvis vil fast takbelysning redusere fleksibiliteten. Endringer i rommet kan da medføre at taklampen blir skjevt plassert i den nye møbleringsplanen. Et godt alternativ er vegglamper med lang og fleksibel arm som kan svinges over spisebord eller sofagruppe. En annen løsning er store stålamper med fleksibel arm som kan dreies slik at lyskilden rettes mot riktig sted. Ladbare batterilamper er også smart – da har du gjort deg helt uavhengig av stikkontakter.

• Møblering

Store, tunge møbler begrenser endringsmulighetene.  Dette er godt dokumentert på Finn.no hvor sofaer er det som hyppigst tilbys.  Årsaken kan være at folk skifter stil, men vel så ofte at møbelet ikke lenger får plass. Modulmøbler som kan bygges sammen på ulike måter er å foretrekke. Det samme gjelder hev-og-senk-møbler, f.eks. bord som kan brukes enten til spisebord eller salongbord.

Møbler som fungerer som romavdelere øker også fleksibiliteten. Velger du en bokhylle som er delvis åpen og delvis tett, kan du ganske enkelt lage et rom i rommet. En lesekrok, en TV-krok eller en lekekrok kan plasseres bak hyllen. En lav reol med høye planter fungerer på samme måte.

Henter vi inspirasjon fra kontorsektoren, ser vi bruk av tekstiler som skillevegger. Lyse gardiner avgrenser soner samtidig som de slipper lyset gjennom.  Kontortenkningen kan gjerne dras videre: Oppbevaringsmøbler kan stå midt i rommet, og sofaen trenger ikke nødvendigvis å plasseres mot en vegg.

• Oppbevaringsplass

Behovet for oppbevaringsplass kan endre seg mye over tid. Små barn blir store og får flere eiendeler i form av klær, teknologi, sportsutstyr osv. De fleste familier får dessuten flere og flere gjenstander etter som årene går. Det finnes en rekke smarte og fleksible løsninger å ty til, f.eks. disse:

• høye senger som skjuler skuffer på hjul
• kombinert hodegjerde og skjult oppbevaringsplass
• sittebenker med lagringsplass (kjøkken, inngangsparti),
• ekstra dype skap med hyller i bakkant og heng i forkant
• oppbevaringsmøbler som også funger som romavdelere
• smale oppbevaringsskap i gjennomgangsarealer (gang og korridorer)

Konklusjon

Jeg tror at graden av fleksibilitet seiler opp som et avgjørende moment ved omsetning av boliger i tiden fremover. Vi har behov for bærekraftige løsninger og minimerte byggekostnader samtidig som folk ønsker å kunne gjøre endringer i egen bolig.  Alt dette krever kompetanse og utløser dermed behov for veiledning i regi av eiendomsmeglerne. Kunnskap om smarte løsninger, fleksibilitet og arealeffektivitet blir sannsynligvis en konkurransefordel i bransjen.