Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) viser til departementets høringsbrev av 13.03.2024
vedrørende forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.
NEF er profesjonsforbundet for eiendomsmeglere, meglere og advokater som arbeider med
eiendomsmegling.
I Norge bor 82 prosent i en bolig eid av husholdningen. Det har vært, og er, stor og bred politisk oppslutning om eierlinjen. Samtidig er boligbyggingen i Norge rekordlav. NEF støtter tiltak som underbygger den norske boligmodellen hvor eierlinjen er sentral. Det er både tradisjon for, og bør være et mål for fremtiden, at flest mulig av de som ønsker det skal ha muligheten til å eie sin egen bolig.
Det er etter NEFs oppfatning viktig at ulikt lov- og planverk bidrar til at innbyggerne sikres gode og egnede boliger og boforhold, herunder at det tilstrebes balanse mellom tilbud og etterspørsel. Tilgang til boliger som er egnet, både hva angår kvalitet, størrelse, pris og beliggenhet, er av stor velferdsmessig betydning for husholdningene. For å imøtekomme behovene må det imidlertid bygges flere boliger.
Departementet skriver i høringsnotatet at det gjennom nye planretningslinjer skal tilrettelegges for «tilstrekkelig og variert boligbebyggelse» og gode bomiljøer for alle. NEF støtter naturlig nok dette. Fokuset på samordnet og bærekraftig bolig-, areal- og transportplanlegging på statlig, regionalt og kommunalt nivå kan være et virkemiddel for økt boligbygging.
Departementet viser videre til at fortettingspotensialet i boligområder og andre utbygde arealer må kartlegges med sikte på å utnytte stedenes potensial, før det blir lagt til rette for utvidelse av eksisterende boligområder og utbygging i nye områder. Fortetting og transformasjon av eksisterende boligområder fremfor avsetting av nye utbyggingsområder vil etter vår oppfatning, kunne være riktig tiltak for å sikre at hovedtyngden av veksten kommer i eller i nærheten av større knutepunkter. NEF mener imidlertid at retningslinjene må bygge på en konkret analyse av det demografiske boligbehovet og kjøpekraften i befolkningen for å oppnå ønsket effekt ved planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Statistikk og analyser viser at flere storbykommuner ikke oppfyller forventningen i plan- og bygningsloven om å planlegge for «tilstrekkelig boligbygging». Med nye statlige planretningslinjer har Regjeringen mulighet til å stille tydeligere krav til kommunenes rolle som reguleringsmyndighet.
NEF mener at det parallelt med behovsanalyse er nødvendig å ta i bruk måltall for boligbygging for å kunne oppnå tilstrekkelig boligforsyning i både boligmarkedet og leiemarkedet. Selv om kommunene er nærmest til å definere boligbehovet i sin kommune, kan økonomiske prioriteringer og motsetninger mellom eksisterende og nye innbyggere ofte stå i veien for en effektiv boligpolitikk. Bruk av måltall og evaluering av måloppnåelse kan knyttes til og følges opp i de statlige planretningslinjene. Husbanken kan få en rolle i å frembringe gode analyser.
Behovet er mest påtrengende i storbyområder med høyt press på boligmarkedet og stort fortetningspotensial, og det bør differensieres mellom bykommuner og distriktskommuner slik det legges opp til i høringsnotatet. Bruk av måltall for boligbygging knyttet opp mot insentivordninger som byvekstavtaler eller andre belønningsavtaler, vil kunne være effektfulle bidrag til å få fart på boligbyggingen. Slike avtaler/ordninger er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og
klimagassutslipp. Rammene for aktuelle insentivordningene kan trekkes opp i de statlige
planretningslinjene.
Med vennlig hilsen
Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF)
Carl O. Geving. adm. dir.
Cecilie Eide Knudsen, advokat MNA, juridisk direktør
