Boligprisene sank med 1,1 prosent nominelt i september. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 0,2 prosent.
Boligprisene er nå 2,6 prosent høyere enn for et år siden, viser tall fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi.
– Boligprisutviklingen i september er normal, samtidig som aktivitetsnivået i markedet er unormalt høyt. Markedet er i utgangspunktet svært godt balansert med et høyt boligtilbud, høye lønnsinntekter og stadig lave rentekostnader. Selv om styringsrenten er hevet, er det mest sannsynlig at den skal senkes på sikt og mange husholdninger forventer en lav rentebelastning tross høye lån, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Høy aktivitet
I september ble det solgt 9.534 boliger i Norge, noe som er 4,1 prosent flere enn i tilsvarende måned i 2018. Så langt i 2019 er det solgt 3,3 prosent flere boliger enn i samme periode i 2018.
– Vi tror at det høye aktivitetsnivået i september kan skyldes Finanstilsynets forslag om innstramminger i kredittilgangen fra nyttår, flere vil kjøpe mens de ennå kan få lån og flere vil selge før en mulig priskorreksjon. Dette er en forbigående reaksjon i markedet som bidrar til å bremse et forventet prisfall denne høsten, men indikerer samtidig at vi kan forvente en relativt sterk markedskorreksjon i 2020 dersom Finansdepartementet følger Finanstilsynets forslag om revisjon av boliglånsforskriften, sier Carl O. Geving.
I september ble det lagt ut 10.357 boliger til salgs i Norge, noe som er 2,8 prosent færre enn i samme måned i 2018. Så langt i 2019 er det lagt ut 3,0 prosent flere boliger for salg enn i samme periode i 2018.
Det tok i gjennomsnitt 47 dager å selge en bolig i september 2019, noe som er fire dager flere enn i september 2018. Raskest salgstid hadde Oslo og Drammen m/omegn med 26 dager og tregest salgstid hadde Ålesund/m omegn med 76 dager.
Sterkest vekst i Asker/Bærum
Sterkest sesongkorrigert prisutvikling i september hadde Asker/Bærum og Romerike med en oppgang 0,9 prosent. Svakest sesongkorrigert prisutvikling hadde Stavanger m/omegn med en nedgang på 0,5 prosent.
Sterkest 12 måneders vekst hadde Oslo med 4,7 prosent, mens Stavanger m/omegn hadde den svakeste utviklingen de siste 12 månedene med en nedgang på 0,7 prosent.
– I Oslo er aktivitetsnivået og prispresset noe høyere enn landet for øvrig. Strengere kredittkrav og et godt boligtilbud i Oslo har imidlertid bidratt til å bremse prisveksten midlertidig, men det er grunn til en viss bekymring for markedsbalansen i 2020-2021 ettersom regulering og igangsetting av nye boliger har droppet markant etter 2017. Regulering av etterspørsel i form av kredittkrav løser ikke Oslos langsiktige utfordringer som er å sørge for et tilstrekkelig boligtilbud. Utfordringene i hovedstaden kan bare løses gjennom en mer aktiv reguleringspolitikk, hvor kommunen må sørge for at det bygges tilstrekkelig med boliger av en kvalitet, størrelse og beliggenhet som sikrer en jevnere og mer effektiv boligforsyning enn vi har vært vitne til de siste årene, sier Carl O. Geving.
