Nybolig-markedet har endret seg mye på kort tid. Der volum og standardisering var oppskriften for bare få år siden, stilles det nå helt andre krav. Ingen oppfatter seg lenger som del av massemarkedet. Kjøperne vil ha boliger tilpasset egen identitet.
- Av: Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Ramsøskar Interiørarkitekter – Artikkelen sto først på trykk i Eiendomsmegleren nr. 3 2021
Tidligere var oppmerksomheten hovedsakelig rettet mot fasader og fasademateriell, rett og slett fordi det var disse punktene som var mest avklart ved salgsstart. I dag er prosjekteringen kommet mye lenger når boligene legges ut. Selv har jeg alltid hevdet at det er kvalitetene bak inngangsdøren som avgjør i det lange løp. Det er nå blitt en sannhet med visse modifikasjoner: Markedet stiller høye krav også til fellesarealene – både utvendige og innvendige. I prosjekteringsprosessen er disse like viktige som boenhetene.
For kjøperne er boligen og de tilstøtende arealene to sider av samme sak. Det er inne i boligene vi lever, men de aller fleste oppfatter fellesarealer, f.eks. korridorer og trapperom, som en utvidet del av hjemmet sitt. Dersom omgivelsene ikke appellerer til mulige kjøpere, kan de miste interessen også for boenhetene. Boligutviklerne erkjenner derfor at konseptutviklingen må omfatte absolutt alle sider av prosjektet.
Finsegmentering
Poenget er å løfte forventningene til boenhetene. Førsteinntrykket er avgjørende, og klare målgruppebeskrivelser er nødvendig for å gi fellesarealene en form som samsvarer med de ønskede kjøpergruppenes identitet og foretrukne stil. Boligutviklerne må formidle det samme inntrykket hele veien. Den som er villig til å betale svært høy kvadratmeterpris, tar det for gitt at fellesarealene holder samme nivå som boenhetene.
Førstegangskjøpere responderer eksempelvis ikke på det som begeistrer kunder med lang fartstid i boligmarkedet. Boligutviklerne må derfor vite hvem de henvender seg til. I et av våre store prosjekter har vi innredet oppgangene med utgangspunkt i to parallelle konsepter. Det ene er nøkternt og urbant og retter seg spesielt mot yngre; det andre representerer en mer etablert stil. Begge konseptene er brukt gjennomgående i inngangsparti, trappehus og korridorer.
Variasjon
Mange store boligbygg preges av en monotoni som har fått bred medieomtale de siste månedene. Problemet kan enkelt reduseres ved hjelp av fargesetting og materialbruk som skifter fra bygningskropp til bygningskropp eller fra inngangsparti til inngangsparti. Å skape variasjoner over et tema er en viktig del av interiørarkitektyrket, og de fleste boligutviklere ser nå at store prosjekter byr på muligheter som ikke alltid utnyttes. Et boligfelt med mange bygninger kan som nevnt ovenfor ha ulike hovedinngangspartier. Variasjon inne i oppgangene er også et vellykket grep. Velger man ett uttrykk i trapperommet og et annet i korridorene, skaper man rytme og variasjon. Markerer man inngangsdørene til boenhetene ved hjelp av spennende belysningseffekter, hever man inntrykket ytterligere.
Garasjer og kjellere
Hovedinngangsdøren for bilbrukere befinner seg ofte i garasjen. Denne delen av fellesarealene blir gjerne oversett i planleggingsfasen, og den endelige utformingen overlates til entreprenøren. Resultatet blir ikke alltid like gjennomtenkt. En bevisst holdning til garasje- og kjellerarealer vil ganske sikkert gi mer fornøyde kjøpere. Det handler ikke om dyre løsninger, men om effektive, helhetlige og representative områder som er lette å vedlikeholde.
Totalinntrykket
Større nivåmessig symmetri mellom fellesarealene og boenhetene vil ikke bare gi mer fornøyde boligkjøpere, men også bidra til høyere pris i markedet. Helheten må appellere til de målgruppene prosjektet retter seg mot, og førsteinntrykket må være slik at boligkjøperne oppfatter fellesarealene som en forlengelse av egen bolig. Dette er etter mitt skjønn oppskriften på et boligkonsept tilpasset dagens marked.
