Finanstilsynet skal få hjemmel til å forby uegnete personer å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper, og hemmelige bud blir forbudt.
Finanskomitéen avga 25. mars, sin innstilling, Innst. 178 L (2024-2025), til Stortinget, og vi er dermed ett steg nærmere endringer i eiendomsmeglingsloven.
NEF har i forkant av komitéens innstilling hatt flere konstruktive møter med representanter for Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å få til noen endringer i lovforslaget fra regjeringen. I disse møtene har vi lagt vekt på å tette et hull i dagens lov som gjør det mulig for avskiltede eiendomsmeglere å fortsette som eiendomsmeglerfullmektig selv om de ikke er egnet for jobben. Vi har møtt stor forståelse for våre argumenter og fått fullt gjennomslag for vårt forslag.
Vi har også benyttet møtene til å argumentere for at regjeringens begrunnelse for å opprettholde plikten til å gi timepristilbud samt kravet til å skrive regning på medgått tid uavhengig av avtalt vederlagsform, ikke er korrekt. NEF har blitt hørt av de borgerlige partiene (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) som har fremmet et anmodningsforslag der de ber regjeringen om å følge opp forenklingsforslag fra Eiendomsmeglingsutvalget som kan bidra til å redusere transaksjonskostnadene. Disse partiene er imidlertid i mindretall på Stortinget, slik at et positivt vedtak vil kreve at flere partier velger å stemme for forslaget når Stortinget behandler komiteinnstillingen.
Komitéens innstilling
Komitéen slutter seg hovedsakelig til regjeringens forslag til lovendringer, se Eiendomsmegleren nr. 1 – 2025 for en oppsummering av forslagene. Komitéen viser imidlertid til høringsinnspill fra bl.a. NEF, hvor bransjen selv etterlyser ytterligere tiltak som kan bidra til å hindre at eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedarbeidere kan fortsette sin virksomhet selv om de anses uegnet.
Forbud mot «avskiltede» meglere
Selv om komitéen påpeker at det hviler et betydelig ansvar på bransjen selv å hindre at «avskiltede» meglere fortsetter på samme måte som før, mener komitéen at det kan være hensiktsmessig om Finanstilsynet gis anledning å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom personen anses uegnet. En samlet komité har derfor fremmet forslag om å gi Finanstilsynet hjemmel til å forby person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper dersom vedkommende har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter. Dette innebærer at partiene i den tidligere koalisjonsregjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har endret mening, hvilket er gledelig. Forslaget er i overenstemmelse med NEFs forslag i høringsrunden.
Hemmelig bud og direktebud
En samlet komité er også enige i at hemmelig bud ikke er heldig. Komitéen i sin helhet støtter derfor forslaget om at megler ikke skal formidle bud med forbehold om at bud eller forbehold i bud skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Komitéens flertall, dvs. samtlige medlemmer med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter også forslaget om å lovfeste at megler skal oppfordre selger til å ikke ta imot bud direkte, samt oppfordre selger til å konferere med megler om man skulle motta direktebud. Fremskrittspartiets medlemmer anfører at en slik lovfesting vil ha liten eller ingen effekt, og at problemstillingen fint kan håndteres mellom megler og selger, og at megler høyst sannsynlig vil oppfordre selger til å konferere med førstnevnte ved direktebud uavhengig av en lovfesting.
NEF understreker imidlertid at de foreslåtte endringene knyttet til direktebud ikke innebærer at megler får en frarådningsplikt ved slike bud. Når megler nå får en plikt til å oppfordre selger til å konferere med megler ved direktebud, innebærer dette også en plikt for megler til å bistå ved vurderingen av dette budet. At meglers faglige vurdering i de fleste tilfeller vil være å anbefale selger å ikke akseptere budet, er noe annet enn at megler skal ha en generell frarådningsplikt i slike tilfeller.
Som kjent har NEF argumentert for at det er nødvendig med sterkere virkemidler enn det som finnes i dag for effektivt å motvirke kupping. NEFs forslag om at selger i slike tilfeller skal gis en tidsbegrenset angrerett har imidlertid i denne omgang ikke blitt tatt til følge. Dette henger sammen med at Finansdepartementet, som er usikre på hvor omfattende problemet med kupping er, har vegret seg for å foreslå en regulering som kan sies å gripe inn i avtalefriheten.
Forenklinger
Som nevnt innledningsvis har de borgerlige partiene (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) også fremmet et anmodningsforslag der de ber regjeringen om å vurdere flere av de forenklingene som fremkommer av arbeidet til Eiendomsmeglingsutvalget og høringsinnspillene, bl.a. NEF. Det er m.a.o. fortsatt et håp om at kravet til å gi tilbud på timespris og kravet til å skrive regning på medgått tid uavhengig av vederlagsform fjernes, selv om forslaget pr. dags dato ikke har flertall. Dette vil bli klart når Stortinget behandler komiteinnstillingen 1. april.
Siste ord er ikke sagt?
Komiteen påpeker også, på lik linje med NEF og flere andre av høringsinstanser, at det er gode grunner til å se nærmere på flere andre forslag fra Eiendomsmeglingsutvalgets innstilling fra 2021, se NOU 2021:7 – Trygg og enkel eiendomsmegling – NEF.no. Komitéen ber derfor regjeringen om å følge opp dette. Mye tyder dermed på at siste ord ikke er sagt, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på flere av utvalgets forslag på et senere tidspunkt.
Hva skjer nå?
Som nevnt skal Stortinget behandle komiteinnstillingen 1. april. NEF vil selvfølgelig følge behandlingen, og vi vil komme tilbake med flere detaljer når Stortinget har behandlet lovendringene til uken.
