NEF deltok i dag på åpen høring om regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024.
NEF er bekymret for konsekvensene av at regjeringen forholder seg passivt til fallet i boliginvesteringene. Norsk økonomi og boligforsyningen kan bli langt hardere rammet enn regjeringen anslår. Vi savner en kriseforståelse og en aktiv politikk for å motvirke dette.
I statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen en vekst i boliginvesteringer på 1,6 prosent i 2023 og 0,3 prosent i 2024. I finanskomiteens høring i oktober 2022 påpekte NEF at anslagene var fullstendig urealistiske. All kunnskap om salg og produksjon av nye boliger gjennom 2022 tilsa et kraftig fall i boliginvesteringer i 2023. På denne måten underkommuniserte regjeringen utfordringene i landets største fastlandsindustri. Dette bidro til svak kriseforståelse i både regjering og Storting, og dermed lav prioritet i statsbudsjettet.
Så langt i 2023 har vi registrert det største fallet i boliginvesteringer siden 90-tallet, og det er ingen bedring i vente. Det har vært en kontinuerlig forverring i markedssituasjonen de siste 24 månedene. Markedet er preget av innstilte prosjekter, svært få nylanseringer, nedbemanning og et stigende antall konkurser. Fallet i sysselsetting kommer med en forsinkelse når salget stopper opp. Mye kompetanse og kapasitet vil forsvinne fra bransjen. All erfaring tilsier at jo dypere krisen blir, jo lenger tid vi det ta før kapasiteten i boligproduksjonen er tilbake til normale nivåer.
I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen nå registrert at boliginvesteringene faller kraftig og anslår et fall på 15 prosent i 2023. Deretter er anslagene på nytt alt for optimistiske. Det framstår som helt urealistisk når regjeringen anslår en vekst i boliginvesteringene på hele 15,6 prosent i 2025. Erfaringene etter finanskrisen, tilsier at det vil ta flere år å øke kapasiteten i boligproduksjonen etter et dypt fall. Sysselsettingen kommer til å være lavere og boligforsyningen langt svakere enn regjeringen legger til grunn de nærmeste årene.
Derfor må regjeringen erkjenne boligkrisen og invitere bransjeaktørene til et aktivt samarbeid for å redusere skadevirkningene. Regjeringen fokuserer mye på politiske tiltak som vil hjelpe noen få, men lite på brede tiltak som vil hjelpe mange.
Befolkningen vokser sterkt. En svak boligforsyning kan skape store økonomiske utfordringer og større forskjeller mellom folk i årene som kommer. Fravær av kriseforståelse vil forsterke krisen.
Dette bør reflekteres i statsbudsjettet for 2024, med tiltak som kan stimulere til økt aktivitet.
Tiltak som kan vurderes er:
- Utvidelse av rammene for BSU for å stimulere flere til å spare egenkapital til kjøp av bolig
- Likestilling av formuesbeskatningen av sekundærboliger med aksjer, for å stimulere til et høyere forhåndssalg i boligprosjekter og styrke tilbudet i leiemarkedet
- Utvidet bruk av startlånsordningen i Husbanken
- Opphevelse av den utvidete arbeidsgiveravgiften for boligprodusenter
- I tillegg bør regjeringen vurdere en endring i utlånsforskriften som gir førstegangskjøpere tilgang til lån med redusert egenkapital – mot rentebinding eller annen form for sikring.
