Når et ekteskap oppløses ved separasjon og skilsmisse skal de tidligere ektefellers eiendeler, verdier og gjeld deles. I denne artikkelen ser vi på det rettslige utgangspunktet for deling av verdier og gjeld i de ektefelleskifter der partene har felleseie, men hvor den ene eller begge av partene fremmer skjevdelingskrav etter ekteskapsloven (el.) § 59. Vi tar i denne omgang ikke opp økonomisk oppgjør mellom samboere, da delingsreglene mellom samboere avviker fra reglene om deling mellom ektefeller. Videre handler den heller ikke om de tilfeller der ektefellene har ektepakt med særeie, enten helt eller delvis.
Av: Elise Viktoria Arnesen, advokat/assosiert partner og Elisa Rabe, advokatfullmektig, begge i Advokatfirmaet Henriksen – artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 5 2021.
Deling av felleseiet, el. § 58
Det rettslige utgangspunktet er at ektefellenes samlede formue skal deles likt, etter fradrag for gjeld, jf. el. § 58. I dette ligger at alt ektefellene har opparbeidet seg av verdier under ekteskapet skal deles mellom dem. Dette gjelder uavhengig av hvem av ektefellene som har tilført boet verdiene. Den ene kan for eksempel ha vært i deltidsarbeid eller hjemmearbeidende med omsorg for barn, mens den andre har hatt lønnsinntekt eller det kan være store inntektsforskjeller mellom ektefellene. Det er ikke avgjørende hvem som har anskaffe de forskjellige eiendelene, verdien av disse skal i utgangspunktet uansett deles likt mellom partene.
Tross utgangspunktet om likedeling reguleres gjennom ekteskapsloven også en mulighet til å holde andre bestemte typer av verdier og rettigheter knyttet til bla. pensjon, personlige eiendeler mm. utenfor deling, en tematikk det blir for omfattende å gå inn i denne artikkelen.
Skjevdeling, ekteskapsloven § 59
Det er altså verdier ektefellene har opparbeidet seg gjennom ekteskapet som i utgangspunktet skal deles likt. Dette er ikke tilfellet for verdier hver av ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som de har mottatt i arv/gave fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet, jf. el. § 59.
Regelen i § 59 kalles skjevdelingsregelen og gir hver av ektefellene rett til å holde visse verdier utenfor deling. Det er viktig å være klar over at dette er en verdiregel. Det er altså verdien man kan holde utenfor deling, ikke nødvendigvis selve eiendelen skjevdelingskravet knytter seg til.
Vilkår at midlene er i behold
Det er et absolutt vilkår for skjevdeling at den verdi som kreves holdt utenfor deling er i behold når ekteskapet opphører. Hvis man for eksempel hadde kr 500 000 på konto ved ekteskapets start, kan man ikke bruke opp disse pengene gjennom ekteskapet og så kreve tilsvarende beløp skjevdelt ved bruddet. Dette gjelder også i de tilfeller der man har benyttet skjevdelingsmidler slik at disse er brukt opp, men så sparer opp igjen tilsvarende beløp på konto. Denne nye oppsparingen vil bestå av verdier skapt i ekteskapet og kan ikke kreves skjevdelt i stedet for skjevdelingsmidlene som ble brukt opp. Det er her heller ikke avgjørende hva midlene ble benyttet til, har man f.eks. benyttet pengene på ferier og hygge med familien, slik at også ektefellen har fått glede av bruken av skjevdelingsmidlene, så er de like fullt forbrukt. Det at også den andre har fått nytte/hygge av midlene gjør ikke at tilsvarende beløp i fellesmidler kan tas ut i stedet.
Det samme vil være tilfellet dersom man investerer i en formuesverdi som taper seg i verdi, for eksempel en bil. Kjøper man en bil til kr 600 000 med kun skjevdelingsmidler og bilens verdi er redusert til kr 300 000 den dagen ekteskapet opphører, kan man kun kreve kr 300 000 skjevdelt, den øvrige halvparten er ikke lenger i behold.
Har man i stedet investert midlene på en måte som gjør at de stiger i verdi, vil man på den annen side også kunne skjevdelene verdistigningen midlene har gitt.
På samme måte vil også investeringer med skjevdelingsmidler som øker i verdi gi rett til å holde også avkastningen av investeringen utenfor deling ved ekteskapets opphør. I dagens boligmarked vil en innskutt egenkapital med skjevdelingsmidler i de fleste områder av landet være en investering som gir økt avkastning gjennom markedsstigning. Har man skutt inn skjevdelingsmidler som egenkapital på 40 % av boligens kjøpesum, vil man kunne kreve 40 % av boligens verdi den dagen ekteskapet opphører skjevdelt. Det er imidlertid kun den opprinnelig investering og dennes rene markedsstigning man kan krev skjevdelt. Har ektefellene f.eks. gjort store felles investeringer i boligen i form av renovering, påbygning eller annet, vil verdistigningen som skyldes dette være til likedeling – også det som da knytter seg til den opprinnelige egenkapital på 40 %. Man ser her at det kan være en innviklet prosess å skille mellom den del av verdistigningen som skyldes ren markedsstigning uten påkostningene gjort i fellesskap og den del som knytter seg til markedsstigning på grunn av påkostningene.
Bestemmelsen slår noe annerledes ut dersom man har benyttet skjevdelingsformue til å nedbetale boliggjeld. I slike tilfeller vil skjevdelingskravet i tråd med gjeldende rettspraksis være «krone for krone», slik man kan holde utenfor deling tilsvarende beløp som man har brukt til å betale ned gjeld. Det skal i så tilfelle skje en indeksregulering av kroneverdien til verdien den dagen oppgjøret skjer.
Klarhetsvilkåret
Det er videre et vilkår at verdiene som kreves skjevdelt klart måkunne føres tilbake til tiden før ekteskapet, arv eller gave. Det er den som krever en verdi skjevdelt som har bevisbyrden for at klarhetsvilkåret er oppfylt og som må sannsynliggjøre dette. Er midlene fortsatt på konto vil det være relativt enkelt å oppfylle dette kravet. Men i mange tilfeller vil midlene være investert i enten bolig, hytte, bil eller andre eiendeler, noe som kan gjøre det komplisert å kunne følge pengene bakover til midler før ekteskapsinngåelsen eller arv/gave.
Det å oppfylle bevisbyrden knyttet til klarhetsvilkåret kan være utfordrende, noe eksemplene ovenfor viser. I mange tilfeller starter ektefellene sin felles vei som samboere og kjøper ofte sin første bolig sammen. De har begge gjerne noe egenkapital, men ofte i ulik størrelse. Underveis gifter de seg, de selger første bolig, og investerer egenkapitalen fra salget inn i ny bolig om de så pusser opp. Det å klart kunne følge pengestrømmen, den opprinnelige egenkapital inn i avkastning fra markedet, videre inn i ny bolig og så skille denne fra felles oppussing mm. vil ofte være krevende, i alle fall i de ekteskap der ektefellene har vært gift i mange år og kjøpt og solgt flere boliger gjennom ekteskapet.
En løsning på ovennevnte utfordring er at de tidligere ektefeller i mange tilfeller utviser en form for felles skjønn og kommer til en helhetlig løsning der den ene får en skjønnsmessig beregning av sitt skjevdelingskrav.
Det skal kort også nevnes at el. § 59 åpner for at skjevdelingskrav kan nedsettes/bortfalle hvis de vil føre til et åpenbart urimelig resultat, et tema det blir for omfattende å gå videre inn på i denne artikkelen.
Fordeling av netto ved salg av bolig
For megler kan skjevdelingsreglene føre til utfordringer knyttet til oppgjør etter salg av bolig og/eller fritidseiendom i forbindelse med en skilsmisse. Megler forholder seg jo som utgangspunkt til hjemmelsforhold, oppgjørsinstruks eller annen skriftlig avtale mellom partene som selger. Tross dette skjer det relativt hyppig at den ene, eller noen ganger begge, parter har innvendinger og krav til oppgjøret av nettprovenyet. Den av partene som anfører å ha et skjevdelingskrav i eiendommen fremsetter kanskje krav om at en større del av netto skal tilføres ham/henne, begrunnet med at det foreligger rett til skjevdeling og krever nettoprovenyet utbetalt basert på en slik deling. Vi har sett eksempler der både private og profesjonelle parter varsler megler om konsekvenser dersom oppgjør ikke deles slik parten krever.
I slike tilfeller vil vi råde til at megler gir tilbakemelding om at megler må forholde seg til det som er tinglyst. Megler skal foreta oppgjøret etter eiendomshandelen mellom selgerne og kjøper, ikke oppgjør av boet til selgerne. Dersom utbetaling i henhold til de gjelds- og eierforholdene som er tinglyst, ikke skulle gi et riktig resultat i forholdet selgerne imellom, må de forhandle – eventuelt tvistes om det i etterkant. En annen løsning, dersom partene er enige om det, kan være at man lar nettoprovenyet bli stående på meglers konto frem til de er kommet til enighet om fordelingen av beløpet eller at en partene reiser tvist om oppgjøret.
Oppsummering
Som man ser gir skjevdelingsreglene grobunn for mulig konflikt og uenigheter. Vi har her sett på de rettslige utgangspunktene, men det finnes en rekke unntak, særtilfeller og avvik som gjør at svært få oppgjør blir like.
Vårt råd er å ha åpenhet og en god kommunikasjon rundt økonomi, et bevisst forhold til hvilke midler som brukes til betale hva og hva eventuell gjeld er benyttet til. Selv om svært få av oss går inn i et ekteskap med en plan om å skilles, kan klare linjer rundt økonomi lette den tunge prosessen en skilsmisse uansett er for begge parter.
