Fra og med 1. oktober 2024 skal selskaper og andre juridiske enheter registrere reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene. Dette er et ledd i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det vil være en overgangsfase på 10 måneder slik at selskaper har tid til å få dette på plass før tvangsmulkten trer i kraft 31. juli 2025.
Av: Advokatfullmektig Astrid Dovland og partnerne Jacob Solheim og Vebjørn Søndersrød som alle er i Advokatfirmaet Føyen.
Virksomheter som er omfattet bør nå få oversikt over og registrere sine reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene så fort som mulig, og innen fristen 31. juli 2025. I det videre følger en oppsummering av de viktigste punktene som følger av lovendringen. Hva er bakgrunnen for loven, hvem har tilgang til informasjon, hvem må registrere reelle rettighetshavere, og hvem er reelle rettighetshavere?
Bakgrunnen for loven og tilgang til informasjon
Lov om register over reelle rettighetshavere trådte delvis i kraft fra november 2021 og er en del av EUs tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Hovedmålet er å øke åpenhet rundt hvem som faktisk er eier og kontrollerer selskaper og andre juridiske personer.
Selv om loven trådte i kraft i 2021, var dette med begrenset virkning. Det krevdes at selskaper identifiserte sine reelle rettighetshavere, og innhentet relevante opplysninger. Plikten til å registrere opplysningene i et offentlig register ble imidlertid utsatt. Utsettelsen skyldtes både tekniske vanskeligheter med å utarbeide et register, og at EU-domstolen i desember 2022 prøvde gyldigheten av hvitvaskingsdirektivets krav om at register for reelle rettighetshavere skal være tilgjengelig for offentligheten i vid forstand. EU-domstolen kom i sine avgjørelser til at offentlig tilgjengelighet var i strid med retten til privatliv og vern av personopplysninger. Selv om formålet med et offentlig register ble ansett for å være legitim, var ikke tiltakene etter loven nødvendige eller proporsjonale.
EUs avgjørelse har medført at registeret for reelle rettighetshavere ikke vil bli tilgjengelig for enhver. Det er i utgangspunktet bare rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav c, offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner som vil ha tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Rapporteringspliktige omfatter blant annet finansforetak, revisorer og regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere.
Hvem må registrere reelle rettighetshaver?
I loven er det registreringspliktige virksomheter som må registrere reelle rettighetshavere i Brønnøysundregisteret. Dette vil gjelde for alle juridiske personer og selskaper, inkludert aksjeselskap, ansvarlige selskap, allmennaksjeselskap, borettslag og foreninger med regnskapsplikt.
Hvem er reelle rettighetshavere?
Med reell rettighetshaver siktes det til den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Ved identifiseringen av reelle rettighetshavere gjelder kriteriene i hvitvaskingsloven § 14, jf. § 4.
Reell rettighetshaver vil være en person som eier mer enn 25 % av virksomheten, kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten, har rettigheter til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten eller innflytelse/kontroll på annen måte. Når en person har kontroll gjennom en eller flere av disse posisjoner, og det ikke er andre virksomheter mellom personen og virksomheten, vil personen anses som reell rettighetshaver på direkte grunnlag.
Virksomheten må foreta en konkret vurdering om de har personer som oppfyller kriteriene for registrering. I mange tilfeller vil svaret gi seg selv, mens i andre tilfeller må det foretas grundigere undersøkelser og vurderinger hvor man blant annet må innhente virksomhetens stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller andre dokumenter som kan gi informasjon om eierrettigheter og stemmerettigheter.
Selv om bestemmelsen i lovens § 4 viser til de kriterier for identifisering av reelle rettighetshavere som fremgår av hvitvaskingsloven § 14, er det i tillegg egne kriterier i forskrift om register over reelle rettighetshavere §§ 2-1 og 2-2. Hvitvaskingsregelverket og registerregelverket har ulike regler for identifisering av reelle rettighetshavere. Dette medfører uklarheter over hvilket regelsett man skal følge.
Det er for eksempel ulik beregningsmåte av indirekte eierskap. Etter hvitvaskingsloven må reell rettighetshaver i virksomhet C kontrollere mer enn 25 % i virksomhet B, som igjen kontrollerer mer enn 25 % i virksomhet A. I henhold til forskrift til lov om register over reelle rettighetshaver § 2-1 må reell rettighetshaver i virksomhet C kontrollere 50 % eller mer i virksomhet B, som igjen kontrollerer mer enn 25 % i virksomhet A.
Et annet eksempel er at det ikke er noe automatikk i registerregelverket at nære familiemedlemmers eierskap og kontroll skal slås sammen, slik det er etter hvitvaskingsloven.
Hvilket regelsett man skal følge er derfor noe uklart. I og med at forskriften er gitt i medhold av lovens nye § 4 (5), bør det imidlertid være trygt å ta utgangspunkt i forskriften.
